LESERBREV

Martin Gustavsen: La oss få bygge de studentboligene vi har fått tilskudd til (23.7.08, 16:19)

Studentsamskipnadene i Norge kan ved hjelp av en enkel løsning bygge flere studentboliger, på en måte som ikke gir staten økte utgifter, ikke øker husleien til studentene, og som sannsynligvis vil gjøre det billigere å leie på det private markedet.

Den 24. juni ble Leiemarkedsundersøkelsen presentert av Statistisk sentralbyrå (SSB), og for de som enda ikke har kjøpt sin første bolig, var det ikke hyggelig lesing. Gjennomsnittsleien i Oslo er nå 6800 kr, mens den i Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø er 5700 kr pr. måned. Dette er problematisk for alle befolkningsgruppene i Norge. En av de gruppene som blir spesielt hardt rammet av dette, er studentene. Studentene får utbetalt litt i overkant av 8000 kr i måneden fra Statens lånekasse.

Kunnskapsdepartementet tildeler hvert år tilskudd til Studentsamskipnadene i Norge for at de skal få mulighet til å bygge studentboliger. Dette er en ordning som har vist seg å fungere bra, sammen med kommunale boliger hadde Samskipnadene en gjennomsnitts månedsleie som lå 1600 kr under resten.

Våren 2007 fikk Husbanken i samarbeid med Samskipnadsrådet i oppgave å utrede kostnadsutviklingen for studentboliger i Norge. De leverte en enstemmig innstilling som anbefalte å oppheve kostnadsgrensen og indeksjustere tilskuddet. Husbanken og Samskipnadene ønsket å ta bort kostnadsgrensen og at Husbanken skulle få utvidet sitt mandat til også å kvalitetssikre kostnadene til studentboliger. Departementet hørte delvis på hva ekspertene anbefalte og hevet kostnadsgrensen til 600 000 fra og med 2007, men tilskuddet forble det samme. I samme periode (fra 2003) som tilskuddet har vært uendret og kostnadsgrensen har økt med 20 %, har den relevante indeksen fra SSB økt med 58 %.

Bygging av studentboliger er prosjekter som tar flere år å fullføre, dette medfører to ekstra utfordringer, entreprenørene må kalkulere med fremtidig prisstigning, og det tar tid å planlegge bygging. Kostnadene øker hele tiden mens man planlegger og jobber med å få kostnadene ned. Begge disse faktorene bidrar også til at en kostnadsgrense blir ekstra problematisk. Den første gjør at vi må dekke inn en fremtidig kostnad med dagens pengeverdi, den andre gjør at kostnaden øker mens vi planlegger prosjektene. Dette har ført til at Samskipnadene siden 2003 bare har klart å bygge 1140 hybelenheter av de 2550 departementet i utgangspunktet hadde gitt tilsudd til. Siden 2006 er ikke noen av de 1110 hybelenhetene det er gitt tilskudd til i de store byene, blitt realisert.

SiT holder nå på å planlegge nye studenthybler både på Berg og i Elgesetergate 49. Prosjekteringen på Berg er egentlig ferdig, men vi har ennå ikke klart å få kostnadene under 600 000, derfor jobber vi med å finne løsninger som gjør byggingen billigere, men som samtidig gir tilfredsstillende kvalitet og funksjonalitet. Selv etter at vi har redusert arealene på både fellesareal og hybel, redusert kravene til miljøstandard og generelt kalkulert med materialer av dårligere kvalitet enn opprinnelig planlagt, klarer vi ikke å komme under kr 600 000,- pr. hybel.

Argumentet til departementet er at hvis de tillater en høy byggkost, vil dette føre til at husleien øker dramatisk, og hvis vi antar at kostnadene til drift ikke blir påvirket av den opprinnelige investeringen, vil de 50 000 utgjøre ca. 250 kr pr. måned. Selvsagt er det ikke slik at driftskostnadene er upåvirket av investeringen. Investering i enøk- og miljøtiltak gjør at utgiftene til strøm kan reduseres kraftig, og en høyere investering i materialer gjør at man kan gå flere år uten vedlikehold. Så selv om lånekostnaden blir litt høyere, vil det ikke nødvendigvis føre til en høyere husleie til studentene.

Tora Aasland sendte i januar 2008 brev til alle kommunene med universiteter eller høyskoler hvor hun påpeker viktigheten av at det finnes studentboliger og at dette er en viktig del av Soria-Moria erklæringen. Vi håper statsråden fortsatt står for dette, og at hun sammen med oss vil finne en løsning som gjør at vi igjen kan utføre vår oppgave: å bygge studentboliger.

Vi krever ikke mer penger, det eneste vi ønsker er at vi kan bestemme selv hvor stor del av levetidskostnaden det er økonomisk lurt å ta tidlig og hvor mye det er fornuftig å ta på drift senere. Vi ønsker å fortsatt kunne gi et best mulig tilbud til studentene, vi ønsker å fjerne kostnadsgrensen for bygging av studentboliger, vi ønsker en indeksregulering av tilskuddet, og vi ønsker at Husbanken skal få myndighet til å avgjøre hvilke studentboligprosjekter som er levedyktige uavhengig av prisen pr. hybelenhet.

Martin Gustavsen
Styreleder
Samskipnaden i Trondheim