Første frie og franke universiteter (6.8.08, 15:16)

De første selvstendige franske universitetene ser nå dagens lys, etter en lang og bitter strid mellom regjering og akademia.

Ny universitetslov ble vedtatt i august i fjor, til massive protester fra studenter, forskere og arbeidstakerorganisasjoner. Nå fristilles de første fra statlig detaljstyring.

HETT I FRANKRIKE: Professor George Chabert. Institutt for moderne fremmedspråk Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness.

Frie tøyler
Den nye universitetsloven i Frankrike skal på sikt fristille alle landets 85 universiteter. Nå har de første tjue fått frie tøyler, i form av full råderett over statlige bevilgninger, rett til fritt å kunne rekruttere egne forskere, tilby lønn til markedspris, og eiendomsrett over egen bygningsmasse.

Tidligere var disse områdene statens domene.

Universitetene sikres mer forutsigbarhet gjennom bevilgninger over fire år.

Ny ledelsesmodell
I tillegg står universitetene fritt til å inngå ulike former for samarbeid med eksterne partnere, for på denne måten å tiltrekke seg flere midler.

En av endringene som skapte de mest omfattende protestene i universitetsbyer i Frankrike, var oppløsningen av den gamle ledelsesmodellen. De gamle kollegiene skal gjennom en kraftig slankekur, og dagens ”styrer” skal ikke overstige 30 medlemmer. Styrene skal bestå av både eksterne og interne medlemmer samt studenter.

Ifølge University World News skal to av tre medlemmer av disse styrene være nye, og andelen eksterne har økt kraftig.

- Svært negative
Noen fagorganisasjoner og studentgrupperinger varsler harde ekstraomganger mot den nye loven fra og med det nye akademiske året.

- Franske kolleger jeg har vært i kontakt med, er svært negative til de nye endringene. Frankrike har hatt et særskilt system i høyere utdanning i mange år, som det er vanskelig å forlate. I fransk tradisjon vekker store reformer alltid negative reaksjoner. Det har for øvrig vært flere forsøk på reform i universitetssektoren tidligere, blant annet har ministre måttet gå av på grunn av dette. Men denne gangen er det alvor, sier George Chabert, professor i fransk kultur ved Institutt for moderne fremmedspråk, til Universitetsavisa.

Av:Tor H. Monsen