UNIVERSITETSMEDIER
Stopper pressen? (12.8.08, 13:34)

- Rektoratet lar oss være fullstendig i fred, sa redaktør Richard Bisgaard i Universitetsavisen da NTNUs UA-redaksjon besøkte Københavns Universitet tidligere i år. Mon det.

EKSAMENSRETTING I RETTEN? Oppslaget om ”Karakterkaos på Jura” skapte brudulje sist høst. Nedskjæring på bruken av eksterne sensorer medførte at karaktersettingen ble det rene lotteri, sto det i artikkelen. Det førte til at avisen ble truet med søksmål fra det juridiske fakultet.

Etter 35 år som det sentrale organ for informasjon, nyheter og debatt ved Københavns Universitet, står tradisjonsrike Universitetsavisen i fare for å forsvinne fra avisstativene.

Attraktiv for annonsører
Universitetsavisen kommer med femten numre i året, og er delt i to seksjoner:

hovedavisen som redaksjonen produserer, og en ”2. sektion” i form av et innstikk med administrative meddelelser, notiser, informasjon om forestående arrangementer og lignende.

En brukervennlig E-pages-utgave av papiravisen legges også ut på nett.

Av et budsjett på 6 millioner kroner utgjør annonseinntektene 2 millioner.

- Avisen har en langt, langt større effekt ved at den distribueres på papir. Da blir den også interessant for annonsører, mener redaktør Bisgaard.

TIL AT GRINE AF: KUs forslag til personalpolitikk ble latterliggjort av de ansatte. Universitetsavisens artikkel pekte på en voksende avstand mellom ledelse og "grasrota".

Store og små besparelser
Siden avisens opplag på 53.000 eksemplarer i dag sendes hjem i postkassene til samtlige studenter og ansatte, og dessuten til presse, politikere med flere, utgjør distribusjonskostnader en betydelig andel av budsjettet, om lag 2,3 millioner kroner.

Penger som KU-rektor Ralf Hemmingsen nå ønsker å spare ved å legge ned papiravisen.

Eller var det miljøet som skulle spares?

Ifølge universitetets beregninger vil man kunne spare 37 ton CO2 årlig ved rektors grep. Det tilsvarer mellom tre og fire danskers årlige forbruk, ifølge den danske dagsavisen Information.

"Mange bekker små gjør en stor å", er tankegangen bak, utdyper KU-rektoren til Information.

UMUSIKALSK KRINGKASTING: Danmarks Radio truet med å avblåse samarbeidet med universitetet om ikke Sociologisk Institut stoppet en hovedfagsoppgave om ledelsesproblemer i Radiosymfoniorkesteret. Fakultet og institutt danset etter DRs pipe, men benektet alt da saken kom ut. Til slutt måtte Vitenskapsministeren på podiet, og hoder rullet.

Frihetsbrev
Debatten om avisens fremtid går allerede varmt på Informations nettsider og på en Facebookgruppe som er opprettet mot nedleggingen.

Universitetsavisen har såkalt frihetsbrev, som sikrer redaktøren og hans stab redaksjonell frihet.

Avisens støtter seg også på et bladutvalg som fungerer som redaksjonsråd og klageorgan, og er sammensatt av én representant fra hvert av de åtte fakultetene, to teknisk-administrativt ansatte ved Københavns Universitet, to studenter, samt ett medlem oppnevnt av rektor.

Brysom røst?
Den redaksjonelle frihet er ikke truet når Universitetsavisen etter planen kun vil bli å lese på nettet, forsikrer Hemmingsen.

Men avisens undersøkende journalistikk med kritiske vinklinger kan nå ha blitt for drøy kost for universitetsledelsen, antydes det i de pågående nettdebattene om Universitetsavisens fremtid.

OMSTRIDT NASJONALSKATT: Vegg i vegg med avisredaksjonens lokaler ligger "Fiolbiblioteket", en av perlene i Københavns latinerkvarter. KU-rektor Ralf Hemmingsens vedtak om å bygge om det bevaringsverdige biblioteket fra 1856 til kontorer som et ledd i ny campusplan, har vakt harme. Foto: Arne Asphjell

Det grønne argumentet er det få som svelger, og studenter og ansatte frykter ifølge Information at universitetsdemokratiet blir den store taperen om trykkpressen stanses for den frittalende 35-åringen.

Tekst: Kenneth Stoltz