|
LESERBREV Tor G. Syvertsen: Kommentar til informasjonssjefen
(18.8.08, 13:14)
Jeg vil takke Informasjonssjef Christian Fossen for en omfattende redegjørelse om Informasjonsavdelingens beveggrunner for å bruke flere hundre tusen kroner til å finansiere TV2s dekning av sykkelrittet Tour de France.
Fossen hevder at ”NTNU står på fire grunnpillarer: utdanning, forskning, næringsliv og nyskaping, og formidling. Vi har som mål å være et av verdens fremste universitet innen 2020. Dette innebærer at det jobbes fokusert med å styrke kvaliteten på forskningen og utdanningen ved NTNU. Det innebærer også økt fokus på forskningsformidling, nyskaping og NTNUs samfunnsrolle.”
Hvornår kom ”næringsliv og nyskaping” inn som en grunnpillar for universitetet? Det er kanskje denne gjøkungen som skviser formidling? Jeg har sittet i organisasjonskomiteen for Lørdagsuniversitetet i nærmere ti år, og de siste årene har hvert semester begynt som en kamp mot Informasjonsavdelingen for å få tillatelse til å fortsette fordi Lørdagsuniversitetet har behov for et symbolsk budsjett. Informasjonsavdelingen vil helst kvitte seg med den form for formidling som Lørdagsuniversitetet står for, til tross for at virksomheten i praksis er en frivillig dugnadsinnsats fra instituttene.
Hva betyr forresten ”fokus på”? De fleste naturvitere vet at man kan ha noe I fokus, sette søkelys PÅ noe, eller rette oppmerksomheten MOT noe. Elementær rettskrivingslogikk og språklig presisjon bør man vel kunne forvente av informasjonssjefen på et teknisk universitet?
Hva betyr det at NTNU i 2020 skal være blant verdens fremste universiteter? Meg bekjent finnes ingen rangeringslister hverken for reklame eller administrasjon, og instituttene vanskjøttes. Alt prat om strategi og satsing koker ned til tomme fraser. NTNUs virkelige strategi tilkjennegis av pengebruken.
I sin tale ved immatrikuleringen presiserte rektor målene slik:
”Ved NTNU har vi satt oss høye mål for vår virksomhet. Vi sier at målet er at NTNU skal være blant de 10 beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa, og blant de 1 % beste breddeuniversitetene i verden i 2020
- når det gjelder utdanningstilbud
- når det gjelder forskning
- og når det gjelder formidling”
Siden de teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa kan telles på en hånd, og det nærmer seg ti tusen universiteter i verden, er disse målene innen rekkevidde, svadamessig betraktet. Ved et enkelt grep som å skifte navn til ”teknisk-humanistisk-samfunnsvitenskapelige universitet”, er man allerede best i verden, og sjefsbyråkratene kan ikle seg keiserens nye klær og hvile på sine individbaserte lønningsposer uten at NTNU har prestert noe som helst! Når skal fjolleriet ta slutt?
Fossen hevder at ”Målinger viste at det ga gode resultater for universitetet og vår virksomhet i fjor, og arbeidet fortsetter i år”. På Shanghai Jiao Tong Universitys rangering har merkevaren ”Norwegian Univ Sci & Tech” ligget stabilt i den anonyme fraksjonen 201-302 så lenge Fossen har vært informasjonssjef. Men det er vel ingen grunn til å la seg forvirre av fakta? Egne målinger gjør seg sikkert bedre når man reiser på reklamesjefkonferanser og legger fram NTNUs resultater for de andre reklamesjefene. Den lokale reklamebransjen vet jo å sette pris på sin største melkeku med medaljer og diplomer, må vite.
NTNUs markedsføring blir i hvert fall satt pris på i Trøndelag. Tidligere stortingsrepresentant Harald Ellefsen skrev i Adresseavisen 4. august: ”Vi bør ta mål av oss til å øke folketallet mye mer enn prognosene tilsier. Vi må derfor også akseptere at det brukes noen kroner på å markedsføre regionen vår. HELDIGVIS TAR NTNU MYE AV DENNE REGNINGEN (min utheving). La oss håpe at universitetsledelsen ikke lar seg mobbe til å trappe ned sin markedsføring - til tross for enkelte sure oppstøt i og utenfor den akademiske andedammen. Både NTNU og andre i regionen vår bør øke, ikke redusere sin reklameinnsats for Trøndelag.” Det ser ut til at reklamesjefen ønsker å sørge for at NTNU bruker sine midler til å reklamere for hele Trøndelag! Instituttene klarer seg vel med lut og kaldt vann noen tiår til ...
Vår byråkratiske administrasjon ser ut til å leve i villfarelsen at uansett hva man vil oppnå, så kan det kjøpes for penger. Så enkelt er det dessverre ikke; det som kan kjøpes er oftest bare et overflatisk substitutt for det man egentlig er ute etter og som krever iherdig innsats å oppnå.
Med penger kan man for eksempel:
Kjøpe et hus, men ikke et hjem
Kjøpe bøker, men ikke kunnskap
Kjøpe en ”campus”, men ikke et universitet
Kjøpe systemer, men ikke kvalitet
Kjøpe sjefer, men ikke ledelse
Kjøpe direktører, men ikke tillit og respekt
Kjøpe reklame, men ikke godt omdømme
Siden NTNU åpenbart har flust med penger, er det nok praktisk for administrasjonen å kjøpe seg substituttene, noe som også gir en selvgod følelse av handling uten å å måtte belemres med tenkning, og det er sikkert bekvemt. Som Henry Ford bemerket: ”Å tenke er den tyngste jobben. Det er nok derfor så få gjør det.”
Informasjonssjefen mener at Tour de France har relevans for NTNU, og det er ganske tragisk at NTNU tilkjennegir slike holdninger. Sponsoransvarlig Jacob Lund i DnB NOR sa i NRK Kveldsnytt 5. august at han tvilte på om noen norsk bedrift ville bruke penger på Tour de France fordi ingen vil assosieres med doping og juks. NTNUs reklamesjef ønsker derimot nettopp det, framfor å bruke penger på undervisning og forskning.
I Trondheim finnes en annen institusjon som har bemerkelsesverdige likhetstrekk med NTNU; den heter Rosenborg Ballklubb og virrer også rundt i tåkeheimen. Tallet på direktører og stabspersoner har vokst til mer enn tre pr. spiller, og man søker stadige utflukter i testanlegg til millioner av kroner, brikker i draktene for å kartlegge spillernes bevegelser på trening, osv. Det som får minst oppmerksomhet er trening og fotballspill. Dette er nok et eksempel på målpanikk som kanskje henger sammen med alt for mange sjefer som har hvert sitt snevre mål? Adresseavisen berettet 7. august om Erik Espeseth som skulle slutte som ”markedsleder” i RBK. Men, han skal ikke slutte likevel, han skal bare flytte til Oslo og ”kommer til å fortsette i klubben, og skal jobbe fra Oslo med prosjektarbeid som handler om forretningsutvikling og andre fremtidsrettede oppgaver ...”.
Dette minner mistenkelig om direktører som ”går av” ved NTNU, men som likevel fortsetter i ”nyopprettet stilling som spesialrådgiver i Rektors Stab”. I Rokkan-senterets rapport Evaluering av styring og ledelse ved NTNU står det: ”Den største forskjellen i forhold til hvordan ledelsen tidligere var organisert, er at NTNU ikke har universitetsdirektør.” Den tidligere universitetsdirektøren er likevel fortsatt direktør i ”Rektors Stab”, men det er vel en spesialopprettet stilling med ”individbasert lønn” som mental krykke for Rektor?
Sammenligningen kan trekkes dithen man måtte ønske, avhengig av fotballinteresse og patriotisme.
Tor G. Syvertsen
Institutt for konstruksjonsteknikk
PS: Dette vil ergre de store, men enkelte små vil det more (Herman Wildenvey) | 
