Forsker på kaféoppførselen din (18.8.08, 13:44)

Kan de svarte dråpene utløse et sosialt potensial? Sosiologen Aksel Tjora observerer hva som egentlig skjer på Trondheims kaffebarer.

- Noen ganger er filterkaffe like godt som det baristaen lager, mener sosiologen Aksel Tjora. Han er aktuell med en artikkel om kaffebarens sosiologi. Foto: Tor H. Monsen

- Det handler om det iboende potensial i de tilfeldige møter, sier sosiologen Aksel Tjora mystisk. Han tilbringer noe av arbeidstiden på byens kaffebarer i intens observasjon av de sosiologiske aspektene ved fenomenene Espresso, Caffe Latte, Cortado, Americano, Cappuccino og Da Vinci Latte.

Strong Skinny Latte
Det var på The Minor Place i Melbourne under et forskningsopphold han fikk ideen til å gjøre kaffestuen til forskningslab. Han satt på nabolagskafeen hver dag helt til noen gjenkjente ham og hans Strong Skinny Latte. Det tok overraskende kort tid.

Derav utviklingen av en kafésosiologi.

Han samarbeider med britiske kolleger ved University College London, noe som blant annet er viktig for muligheten til å publisere internasjonalt.

- I første omgang blir det to-tre artikler internasjonalt, tenker jeg. Men jeg har også tanker om en mulig bok på lengre sikt, på norsk.

Første artikkel er allerede under vurdering. Den har den klingende tittelen ’A 13-SHOT VENTI SOY HAZELNUT VANILLA CINNAMON WHITE MOCHA WITH EXTRA WHITE MOCHA AND CARAMEL, PLEASE’: TAXONOMIES OF CAFES AND THEIR USERS IN CENTRAL LONDON, i samforfatterskap med professor Graham Scambler ved UCL.

Trondhjemske kaffehull
Observasjonene har foregått over lang tid i Trondheimsområdet – Tjora har plukket ut 10 kafeer. En kaffebar har servering på dagtid og har kaffe som primærvare. Kort sagt – en kaffebar er for folk som skal ut på byen på dagtid i edru tilstand.

Tjora har tatt med seg to studenter til å bistå i snokingen på byens kaffebarer. Det dreier seg om passiv, deltakende observasjon, hvor observatørene selv er kafégjester.

Vanligvis vil de sitte i en krok og late som de passer sine egne saker. Men, hvis situasjonen krever det, eller forskerne føler for det, vil de selvsagt delta som enhver annen kunde. De gjør også spontane intervjuer med gjester – Tjora tenker seg de trenger en cirka femti intervjuer. Intervjuene kan vare alt fra fem til 20 minutter, og kan inkludere hvem som helst, og ikke følge noe fast mønster.

Kaffebarens typologi
Dragvollforskeren utelukker ikke å utvikle en typologi over ulike kaffebarer. Lokalhet kan være et stikkord.

- Ramp på Lademoen er den ene ytterlighet. Den har høy grad av lokalhet. Folka er ofte de samme, mange kjenner hverandre gjennom åra. Filter i Ilaparken har også mye familie ved seg, det vil si omsorg mellom gjester og personlig tone mellom gjester og betjening. Man ser at de kjenner hverandre.

Enkelte kaffesteder prøver å utvide repertoaret gjennom å endre karakter på kveldstid.

- Bari er et slikt sted. Det er noen faste, men mange tilfeldige. Dromedar på Nordre har rendyrket kaffekonseptet, men har mindre lokalhet ettersom den er preget av stor gjennomgangstrafikk.

Glorifisert Kaffestove?
Hvorfor kaffeBARER? Er dette fenomenet ikke noe annet enn en importert, forherliget versjon av gamle Bondeheimen og Kaffistova. De solgte kaffe der og…?

- Kaffebarer har faktisk mange likhetstrekk med Bondeheimen. Et felles møtested utenfor hjemmet for folk med noenlunde felles verdier eller bakgrunn. Dette er imidlertid noe annet enn for eksempel McDonald’s eller andre typer fastfoodrestauranter, som ikke noe sted å oppholde seg annet enn for å få i seg mat raskt.

Passe hjemme
En kaffebar har et annet sosialt særtrekk – man går gjerne ut alene.

- Dette er et relativt nytt fenomen. Man går ikke nødvendigvis ut for å treffe noen.

Man vil være blant folk, men også alene. Tjora snakker om å være ”passe hjemme”.

Stamsteder
I gamle dager hendte det at kvinner tok med seg duk til å legge på respatexbordet i togkupeen. ”Passe hjemme” på kaffebesøk i det offentlige dreier seg om mye av det samme. Å opprette sin egen stue i det offentlige rom.

Det går usynlige grenser mellom folk. Tjora observerer hvordan folk plasserer seg når de kommer inn døren, hvilke bord de velger, i nærheten av folk eller med trygg avstand, hvilke grupper som danner seg utover dagen, osv.

Du kan besøke mange kaffebarer, men de fleste besøker du bare en eller to ganger. Et fåtall steder, gjerne kun et, besøker du ofte. Hvordan folk danner seg oppfatning om et stamsted, interesserer Tjora. Han snakker om et steds subtile kvaliteter, som han uttrykker det. Å bare bytte bord er ikke lett.

- Jeg har sett stamkunder snu i døren på Bristol når de ser at favorittbordet er opptatt.

Tjora har en baktanke med prosjektet. Han tenker at de nitide observasjonene må kunne brukes i designøyemed. Hvor tett kan bord settes for å få den optimale følelsen av fellesskap, samtidig som ens privathet ikke trues? Hvordan bør bordene plasseres i forhold til hverandre, hvordan påvirker ulikt lys og lyd hvem som kommer og hvor lenge de blir?

Kanskje blir det noe tverrfaglig ut av disse erfaringene.

Mellom filterkaffe og Starbucks
Hva med framtiden for dagens små og store uavhengige kaffebarer med individuelt preg? Vil disse uvegerlig bli tatt over av internasjonale kjeder? Vil de lide samme skjebne som pølseboden på hjørnet?

Tjora tviler seg fram til et slags svar.

- Starbucks har prøvd seg i Norge, uten særlig hell. I Oslo er det mer utbredt med kjeder. Kanskje det vil dette spre seg til andre byer. På den annen side er mange innbarka kaffegjester som ikke liker kjeder. Disse velger seg stamsteder på grunn av det lokale kaffetilbudet og smårettene med mat laget på stedet.

Så har du dette individuelle igjen. Kvalitetsbevisste urbanister sper på selvbildet gjennom valg av kaffebar. De spørs om de får samme verdien av å sitte på Starbucks med småbarnsfamilier.

Kaffebarer er et urbant fenomen - men kan det noensinne finne veien til grisgrendte tettsteder?

- Det kunne vært en ide å se på bygdekafeer i et komparativt lys, funderer Tjora.

Noen ganger er filterkaffe godt nok.

Av:Tor H. Monsen