MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Forskere synser i vei på nett (19.8.08, 17:49)

Bloggen befinner seg langt unna den omstendelige akademiske skriveprosessen. Så hvorfor blogger egentlig forskere?

Faglig opplysning med humoristisk vri eller dagboksnotater. Bloggen har en form hvor det er lett å legge ut mange typer informasjon. Den er kjapp, umiddelbar og full av mer eller mindre begrunnede meninger.

FAKTA

Ordet blogg kommer av web logg. En eller flere forfattere bidrar med innhold i form av korte eller lange innlegg. Innleggene blir orgainsert i omvendt kronologik rekkefølge, hvor det nyeste innlegget legges øverst.

Ved NTNU har flere forskere kastet seg på blogging.

Kollektive selvmord og mirakler
Asbjørn Dyrendal er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap ved NTNU. I tillegg administrerer og skriver han bloggen Skepsis. Skepsis er også et redaksjonellt tidskrift med fagartikler, mens bloggen skepsis.no/blog/ ble startet for å kunne kommentere dagsaktuelle saker på en kort og konsis måte.

- Forskjellen på tiden det tar å skrive en artikkel i forhold til et innlegg på bloggen, er stor. I en blogg kan man tillate seg en dagboksform og ha en løssluppen stil. Dette er en lettere og annerledes kommunikasjon, sier Dyrendal til Universitetsavisa.

SKEPSIS-BLOGGEREN: Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mener bloggen er et godt instrument for å kommentere hendelser uten å måtte forfatte "ordentlige artikler". Foto: Camilla Gerhardsen/NTNU Info
Dyrendal er redaktør for bloggen, som egentlig er ment som en gruppeblogg. Han bidrar for tiden med ca. 80 prosent av innholdet. Bloggen har også en serie på 24 blogginlegg om religionshistoriens faghistorie, noe som er litt lengre, mer faglig og fagnært enn det som var planlagt for bloggen. Ting endrer seg hele tiden.

- Det er hele tiden en balansegang når det gjelder hvor lett eller tungt innholdet skal være. Jeg har vurdert å blogge en serie om kollektive selvmord, men må nesten se litt på om det vil ta for mye fritid.

Bloggen har mellom 220 og 250 besøk i døgnet. Dette er kanskje ikke så underlig ettersom hovedsidene – skepsis.no – for tiden har over 2000 besøk i døgnet (slik Webalizer teller besøk). Bloggen serverer dagsaktuelle, korte kommentarer og prøver etter beste evne å påpeke sprøyt. På bloggen kan du blant annet lese om homøopatisk elektroalkymi, elektroniske dingser som kan utføre "mirakler", kornsirkler som oppstår på mystisk vis ute i åkeren, og HVORFOR det er så viktig at de er mystiske.

- Det går en del fritid til bloggen. Noen ganger er det vanskelig å vite hvor mye fagstoff jeg skal ha med, konstaterer han.

- Ikke "ordentlige tekster"
Selv interesserer Dyrendal seg for tema knytet til konspirasjonsteorier og alternative behandlingsformer. Men hvorfor er det interessant med bloggen som form?

- Bloggen er ferdig, det er bare å skrive ett nytt innlegg fortløpende. Man trenger heller ikke skrive "ordentlige tekster", forklarer Dyrendal.

Han har ikke fått kommentarer fra så mange andre NTNU-ansatte vedrørende bloggen.

- De fleste vet helt sikkert ikke at den eksisterer engang. Det er jo en overflod av informasjon, og det finnes jo så mange blogger der ute. Skepsisbloggen er for spesielt interesserte, og definitivt ikke spesielt for religionshistoriske kolleger, som kjenner enda mindre til den.

Ifølge Dyrendal er de religionsvitenskapelige kollegaene som leser bloggen sannsynligvis begrenset til en i Bergen og en annen i Amsterdam. I tillegg har bloggen sine faste lesere.

Kjendisbloggeren
Da Martin Ystenes startet å skrive Sprøytvarsleren, eksisterte ikke ordet blogg. Professoren i uorganisk kjemi startet å skrive sine humoristiske kommentarer og korrigeringer i 1996, og var usikker på hvor mange som kom til å legge merke til spalten på internett. Etter en stund la mediene merke til det han skrev og ballen begynte å rulle. Det førte til besøk på mellom 10 000 og 20 000 i 2001.

- Jeg bruker bloggen som et verktøy. Det kan være jeg korrigerer noe mediene har skrevet, og det skal være både morsomt og interessant å lese. Fra bloggen får jeg også ideer, noe som igjen gjør at jeg kan gi en litt annerledes undervisning og se hva som skaper interesse.

Ystenes er kanskje den som underviser flest studenter selv ved NTNU hvert år; med 700 studenter som går opp til eksamen. Målet er å gjøre fagstoffet lettere tilgjengelig og åpne for logikk, både i undervisninga og i bloggen.

KJENT NTNU-BLOGGER: Ystenes er den mest kjente av NTNUs ansatte-bloggere. Foto: Arne Asphjell (arkivfoto).
- Når folk søker på internett, søker gjerne 90 prosent fordi det er gøy. 9 prosent søker for å finne ut hva som er riktig eller feil, mens 1 prosent søker for å finne ut hva som er virkeligheten. Jeg synes det er viktig å ha en god porsjon humor på sidene mine, samtidig som jeg kan gjøre rede for hva som er riktig og galt.

Med bloggen har Ystenes ønsket å vise at det går an å skrive om realfag på en morsom måte uten at det blir feil. Formen gjorde at leserne kunne sende inn kommentarer på saker som ble omtalt, i tillegg opplevde han at andre fulgte opp innlegg på Sprøytvarsleren i andre fora.

- Ikke nerd av Gløshaugen
Ystenes tok en pause fra Sprøytevarsleren i noen år, men startet igjen på forespørsel fra VG. Dette gjorde det enklere å få mange lesere og ikke minst tips til saker å skrive om. Det går gjerne med noen timer i uka til skriving på bloggen, men han bruker også temaer derfra i undervisningen.

Ystenes er godt kjent innen realfagsmiljøet, men bloggen gjorde navnet hans kjent utover dette. Bloggen skapte interesse som igjen ga forespørsler om å skrive kronikker og holde foredrag. Det ga ham mulighet til å teste ut stoffet på et publikum og å få umiddelbar respons tilbake, en kvalitetssikring som kom både bloggen og undervisniga til gode. Han opplevde å bli kjendis i visse miljøer og folk kjente ham igjen fra bloggen og slo av en prat på gata. Innen NTNU-systemet var han den personen som ble mest søkt på.

- JA TIL BLOGGING: Informasjonssjef Christian Fossen mener det er positivt at ansatte blogger, siden kommunikasjon generelt er av det gode. Foto: Lisa Olstad/NTNU Info
Han tror også at Sprøytevarsleren har vist en annen side av NTNU, at en fagperson er humoristisk er ingen ulempe. - Mange studenter kjente bloggen før de startet å studere her og jeg tror det kunne bryte litt med følelsen av at man blir nerd av å gå her oppe på Gløshaugen. Kanskje har flere hatt lavere terskel for å komme hit for å studere. De ser at vi ønsker å utvide kunnskapshorisonten deres.

- All kommunikasjon er bra
- All kommunikasjon er bra, derfor er også blogging et nyttig redskap, sier Informasjonssjef ved NTNU, Christian Fossen. - Det å utveksle informasjon gir ny kunnskap. Teskelen for å kommunisere blir også lavere med en blogg, noe som både blir dens styrke og svakhet. Folk må selv stå ansvarlig for det de gjør på bloggen.

Tekst: Solveig Hovstein