FLENGENDE KRITIKK MOT ARBEIDSMILJØET VED RBUP:
Trakasserte og overvåket ansatte (21.8.08, 17:02)

NTNUs første varslingssak er blitt gransket. Varslerne får medhold, og RBUP kritiseres for "et noe spesielt ytringsklima". Universitetsavisa har fått tilgang til rapporten.

Fem daværende ansatte ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) på Det medisinske fakultet sendte i desember 2007 et brev til rektor, hvor de beskrev det de oppfattet som trakassering fra ledelsens side.

FAKTA

Hva er varsling?: "…de tilfeller der ansatte sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kritikkverdige forhold er forhold i strid med lov eller etiske normer, eksempelvis korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, fare for pasienters liv og helse, farlige produkter eller dårlig arbeidsmiljø." (Kilde: Arbeidstilsynet.) Universitetsavisa omtalte saken første gang i januar, og igjen i midten av februar i år.

Granskningsgruppe
Ut fra brevets innhold valgte rektor å behandle saken som en varslingssak. NTNU opprettet i februar 2008 en komité med en ekstern leder som på uavhengig basis har undersøkt grunnlaget for varslingen. Rapporten ble klar i sommer, og Universitetsavisa har fått tilgang til den 30-siders rapporten.

Granskingsgruppens mandat har vært å avklare om grunnlaget for varslingen og om varslingen har skjedd på riktig måte.

Rett varsling
Konklusjonen er klar: Gruppen vurderer saksopplysningene dit hen at varslingsgrunnlaget er reelt i henhold til Arbeidsmiljøloven § 2-4 (2) og at varslingen har vært gjennomført på forsvarlig måte i henhold til § 2-4 (3).

Kartleggingsgruppen har ikke fordelt skyld eller grad av forsett i handlingene som er beskrevet av partene.

Grove brudd på reglene i arbeidslivet
Granskerne mener det har avtegnet seg et mønster av marginalisering fra ledelsens side siden 2006 – med episoder som gruppen mener grenser til trakassering og utfrysing.

Ytringsklimaet har ikke vært i samsvar med hva man kan forvente i en kunnskapsbedrift. Ledelsen ved RBUP og INM har hatt for lav terskel for kritikk. Kritiske røster har vært utsatt for et ”mønster av sanksjoner”, mener granskningsgruppen.

En av varslerne har vært utsatt for ”spesiell overvåkning”, uten at personen har vært informert om det.

Sykemeldinger har kommet i kjølvannet av konklikten. Arbeidsgiver har ikke fulgt opp de sykemeldte i henhold til avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Kritikk av alle ledernivå
Granskningsgruppen konkluderer med at det var grunn til å tvile på om den fastlåste konflikten kunne la seg løse innenfor linjen. Brevet til rektor utenom tjenestevei var derfor berettiget, mener gruppen.

Ifølge gruppen har varslerne lojalt fulgt linjen oppover. Varslergruppen har henvendt seg til både institutt- og fakultetsnivå, uten å få adekvat respons. I september ble så Organisasjonsdirektøren kontaktet. Heller ikke her ble det tatt nødvendige tiltak.

Universitetsavisa har vært i kontakt med leder ved RBUP – professor Matthew Colton, Instituttleder ved nevromedisin – professor Ursula Sonnewald og dekan ved DMF – professor Stig Arild Slørdahl. Colton og Sonnewald henviser til dekan ved DMF.

- Fakultetet vil nå gjennomføre en grundig behandling av rapporten og en prosess som skal ivareta de ansatte og enheten. I den grad rapporten viser at fakultetet kan ha gjort ting bedre, vil vi selvsagt lære av dette, sier Slørdahl til Universitetsavisa.

Slørdahl vil heller ikke kommentere innholdet i rapporten.

Direktør for organisasjon og informasjon – Trond Singsaas – viser til at rapporten ikke er offentlig, og vil derfor ikke kommentere gruppens konklusjoner.

Kunne vært unngått
Granskningsgruppen skriver at ”hadde disse henvendelsene blitt besvart positivt og blitt brukt til å starte dialog, ville det kunne gitt grunnlag for å viderebehandle saken som en eller flere ’ordinære’ personalkonflikter med de mulighetene dette ville ha gitt for å komme fram til løsninger.”

Granskningsgruppen konkluderer med at: ”I stedet har utfallet av henvendelsene bekreftet varslernes oppfatning om at saken ikke kunne løses innenfor linjen…”

Sterke personkonflikter
Ledelsen ved på de ulike nivåene ved DMF er samstemte i sin tolkning av konflikten. Lederne hevder ifølge rapporten at varslingen i hovedsak dreier seg om personkonflikter mellom de enkelte varslerne og dagens ledelse.

Ledelsen ved senteret og ved instituttet har i møter med kartleggingsgruppen gitt en beskrivelse av varslerne ”som til dels er av personlig defamerende karakter”, ifølge rapporten.

- Direkte klanderverdig
Hendelser som granskerne påpeker, inkluderer tilfeller av trakassering og utfrysing, et tilfelle av konstruktiv kritikk som ble møtt med reaksjon fra ledelsen ”ute av proporsjoner”, og usannheter i et tilfelle hvor en av varslerne ble fratatt arbeidsoppgaver.

Granskningsgruppen kaller dette ”direkte klanderverdig”.

Tre av varslerne ble fysisk flyttet ut av kontorene sine. Komiteen mener dette i praksis var ment som en sanksjon fra arbeidsgivers side. En av varslerne ble forbudt å ta kontakt med kolleger, og nektet å presentere seg som RBUP-stab utad.

Granskerne er svært kritisk til ytringsklimaet ved dette senteret ved instituttet. Gruppen påpeker at det må være høyt under taket på et universitet.

Kartleggingsgruppen kaller dette ”…et noe spesielt ytringsklima ved enheten”.

Døde i sommer
Av de fem varslerne er to personer i permisjon, en er sykemeldt, og en ansatt har sluttet. Den femte og siste varsleren døde i juni i år, mens saken fremdeles var under behandling. Granskerne mener den lange behandlingstiden har vært svært beklagelig.

Varslingssaken ved RBUP er nå åtte måneder gammel.

Ekspert i arbeidsrett - professor Henning Jakhelln - uttalte tidligere i år til Universitetsavisa:

- Begrepet her er "rimelig tid". Utover de statlige retningslinjene er det lite å henge seg fast i. Arbeidsmiljøloven sier ingenting om responstid.

Jakhelln understreket at det uansett er et ledelsesansvar å ta grep for å hindre at et arbeidsmiljø får helsemessige konsekvenser.

System for varsling på høring
Reglene for varsling ved NTNU er i disse dager ute på høring. NTNU håper at reglene blir implementert i løpet av kort tid.

Reglene sier at:

”Et grunnprinsipp for håndtering av konflikter ved NTNU er at de søkes behandlet og løst i en tidlig fase og på lavest mulig nivå i organisasjonen.”

Et sekretariat skal være postkasse for varslinger og skal ha tilsyn med at saker kvitteres ut innen rimelig tid.

Av:Tor H. Monsen