 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
PORTRETTET: MARIT ARNSTAD Om du observerer en lett forhutlet kvinneskikkelse som forsøker å gli i ett med granittmuren nedenfor trappa til hovedbygget, er det NTNUs styreleder som prøver å ta en ubemerket røyk.
Ellers har hun ingen vansker med at folk ser og hører henne, og mener ting om henne. - NTNU for lite stolt - NTNU burde vært mer stolt over seg selv. Vi er for innadvendt. Vi kan bli bedre enn Universitetet i Oslo, men da må vi bli mer stolt over oss selv. Når jeg ser hvilke studenter vi trekker til oss… vi kan bli best i landet. Men vi må bli ferdig med sorgprosessen omkring dannelsen av NTNU. Fremdeles går folk rundt og sørger over NTH som ikke fins mer, over et ”Universitetet i Trondheim” som tilhører historien. Jeg ønsker meg mer sjenerøsitet mellom de gamle enhetene. Da blir vi best. Så var intervjuet slutt. Men siden dette er et portrettintervju, vender vi tilbake til begynnelsen. En observasjon: Det oppleves som om Marit Arnstad (44) har lagt noen år til sin alder når hun sitter i styrerommet og leder NTNUs månedlige møter. Antakelig handler det om autoritet og myndighetsutøvelse – i den situasjonen er hun i jobbmodus. Når vi møtes i byen og rusler til kafeen, er det en annen ledighet over henne. Fotballsjefen Arnstad - Det er med et styre som med et fotballag. Gode enkeltspillere gjør ikke nødvendigvis laget godt. Marit Arnstads styreverv:
Aker Seafoods
Nord-Trøndelag E-verk Nett
Adresseavisen
NTNU (styreleder)
StatoilHydro
Acta
Fotball, Barne og ungdomsavdelingen i Idrettslaget Fram (styreleder)
Arnstad er også medlem av et lovutvalg nedsatt av Justisdepartementet for å utrede lovregler for Granskingskommisjoner. - Vi har et annerledes styre. Et tradisjonelt bedriftsstyre består av oppnevnte representanter, mens NTNUs styre utgjøres av en blanding av oppnevnte og partsrepresentanter – ansatte og studenter som er valgt. Det at man er valgt inn der, ligger nok som et tungt ansvar på flere. - Men jeg vil si at det er et godt styre. Det er mye ulik kompetanse samlet rundt ett bord. Spesielt er jeg imponert over studentenes evne til å sette seg raskt inn i sakene. Det er en utfordring, de er tross alt valgt for bare ett år av gangen. Men klart – det er utfordrende å lede dette styret, ved at medlemmene kommer til bordet med ulike forståelser av ens rolle. Det er også ulike oppfatninger av hvordan spillereglene skal være. - Hva tenker du på? - Jeg tenker blant annet på grenseoppgangen mellom administrasjon og styre. Det handler om å forstå hva administrasjonens oppgave skal være. - Setter det deg på ekstra prøver som styreleder? - Noen ganger kan jeg oppleve en tendens til å misforstå hverandre som styremedlemmer, og til å misforstå administrasjonens intensjoner. Økonomistyring som strategi - I siste møte ble det reagert på to ulike formuleringer i et framlegg. I det ene tilfellet ble ordet ”kvinnerepresentasjon” erstattet med ”kjønnsbalanse”, mens administrasjonen i det andre hadde tatt inn en formulering om økonomistyring som en del av NTNUs strategiske mål. Jeg opplevde at ordlyden her ble tolket mer negativt enn det var grunnlag for. - Men i spørsmålet om økonomistyring kan det virke noe spesielt å oppgradere økonomistyring til et strategisk mål? NTNUs mål må jo være å produsere forskning og studenter? - Jo, men man får ikke til det om man ikke har orden i økonomien. Vi ser jo at om universitetet blir straffet av departementet som følge av pengerot, rammer det direkte i studietilbudet og i det faglige tilbudet for øvrig. Arnstad er utdannet advokat og har kontorfellesskap i Trondheim sammen med tre andre advokater. Der er hun innom av og til. En vesentlig del av tida hennes går med til å sitte i styrer. Det er jobben hennes – som hun åpenbart behersker: Kolleger i styret sier om Arnstad at hun brukte kort tid på å sette seg inn i saksfeltet og ta grep om sin rolle som styreleder. Sammensatt klokskap - Det fins ikke noe enkelt svar på det. Et styre er et kollegium som bør bestå av sammensatt kunnskap. For min egen del er det tre ting: For det første en evne til opptre og agere i et felles forum. For det andre er jeg advokat, og har juridisk kompetanse. Det tredje er hva jeg kaller et samfunnsmessig overblikk – jeg vet hvordan regjering og storting tenker og handler, jeg kan si noe om hvordan NTNUs styre bør gå fram i forhold til myndighetene. Fritt valg - De er betydelig overdrevet. Det er ikke slik det foregår. - Men du har sagt nei til statsrådposter, flere ganger? Enda et skjevt smil. - Når man har gjort et valg, får man stå ved det. Valget hun snakker om, var hvor, og under hvilke betingelser, sønnen August skulle vokse opp. Moren valgte hjemstedet Skatval, og hun besluttet at offentligheten ikke hadde noe med hvem faren til August var. I og med at journalister flest ikke kan fordra ikke å vite, er denne beslutningen blitt ledsaget av en vedvarende nysgjerrighet fra medienes side gjennom årenes løp. Men når vi spør om nysgjerrigheten har vært så stor at hun i dag synes beslutningen har kostet for mye, svarer hun flatt nei. - Det har ikke kostet meg en kalori. Jeg har stort sett fått en real behandling av mediene. Hun tenker seg om et øyeblikk, så kommer det: - Dessuten drit æ i ka folk mein’ om det herre. Sekundet etter, når hun ser reporterens penn danse over papiret: - Det kan du ikke skrive. Skriv: Jeg er ikke opptatt av hva folk mener om mitt privatliv. Utsagnet ledsages av det som best kan karakteriseres som en lav, rå latter. Før hun begynner å hoste. - I et intervju i 2004 er du sitert på at du ”tenker på å slutte å røyke”. Hvordan går det? - Jaaa, vel. Jeg tenker fremdeles. Den tabloide Arnstad - Så du har en tabloid side? - Jaaa. Jeg kjenner iallfall til journalistikkens irrganger. - Har det vært en fordel? - Absolutt. Fordi: Jeg er i stand til å avmystifisere journalistikken. Det er ikke så vanskelig å forstå hvordan journalister tenker. - Når du ser hvordan det har gått med en del toppolitikere det siste året – Hva synes du om behandlingen som er blitt dem til del? - Politikken er utvilsomt blitt mer brutal. Men jeg synes politikerne er medskyldig i denne utviklingen. Jeg synes for eksempel det var temmelig ille at Høyres Per Kristian Foss kommenterte Åslaug Hagas sykemelding med at ”hun er jo ikke død, så hun må jo kunne svare på spørsmål". Han beklaget dette utsagnet i ettertid, men det er likevel symptomatisk for et hardere klima mellom politikere. Vi må spørrre oss selv om det er slik vi vil ha det i årene som kommer. Hun fortsetter: - Vi lar mediene komme oss tettere inn på livet, kanskje for tett. Så har du denne personliggjøringen av politiske initiativ: Statsråder som presenterer et politisk utspill gjennom å fortelle hva ”jeg” skal gjøre, i stedet for å fortelle hva ”regjeringa” eller ”departementet” vil. Personliggjør du iniativet og æren for det som skjer, så personliggjør du ansvaret også. For meg er ei regjering et kollegium, og jeg reagerer på denne personliggjøringen av politikken. Enda et politikerliv? - Likevel: Siden du utvilsomt har vært en ønsket person i regjeringa og i Senterpartiets toppledelse: Er du en slags skjult operatør i norsk rikspolitikk? - Jeg er ingen grå eminense. Men når det er sagt – man lever tross alt et liv i politikken. Jeg har mange venner i det politiske miljøet, og jeg slutter ikke å snakke med dem selv om jeg ikke lenger er aktiv politiker. Om de ringer meg, sier jeg hva jeg mener. Hun tenker seg om et øyeblikk. - Det hender jeg ringer, jeg. Og sier hva jeg mener. Tips oss om andre personer med NTNU-tilknytning du ønsker å lese mer om i Universitetsavisa. Tekst og foto: Tore Oksholen | ||||
