Kjell Magne bedre enn Jens (27.8.08, 12:22)

I Soria Moria lovte Stoltenberg et løft i bevilgningene til forskningen. Likevel blir han slått av Bondevik II når det gjelder prosentvis andel av BNP til forskning. – Løftebrudd, er Unio-leder Anders Folkestads dom.

I går kunne Danmarks vitenskapsminister Helge Sander bekjentgjøre et budsjettforslag om at bevilgningene til dansk forskning skal utgjøre 0. 94 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) neste år. I dag setter den norske regjeringa seg sammen for å diskutere neste års budsjett. Det er ventet å bli et bikkjeslagsmål – som Aaslands forjgenger Øystein Djupedal tapte til gagns ved forrige korsvei.

Tora ba om hjelp
Forskningsminister Tora Aasland ba i den sammenheng om hjelp fra den norske forskningsverdenen i sin kamp om å få gjennomslag for økte bevilgninger til sin sektor.

(Foto: Unio)

Om det kan karakteriseres som ”hjelp” er usikkert: Men i dag går leder for Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede – Anders Folkestad (bildet)ut og karakteriserer regjeringa Stoltenbergs såkalte forskningsløft som et løftebrudd.

På stedet hvil
- Soria Moria lovte én prosent av BNP til forskning. At man koplet det til BNP må tolkes som et uttrykk for at man ønsker å kople forskningsbevilgningene til et stadig økende bruttonasjonalprodukt. Det er en fin ambisjon, som man ikke er i nærheten av å oppfylle, sier Folkestad til Universitetsavisa.

Etter tre år med Jens er man fremdeles på stedet hvil, med 0,74 prosent, noe som er det samme som i 2005.

- Dette er dårligere enn Bondevik som i løpet av tre år økte bevilgningene fra 0,72 til 0,79, sier Folkestad.

Bundet til masten
I rene kroner bruker Jens likevel mer enn Kjell Magne til forskning. Det er fordi BNP har økt i mellomtida. Det gjør ikke Unio-lederen mildere stemt.

- Med måltallet på én prosent bandt man seg til masten, ved å kople bevilgningene til et stadig økende BNP. Det er denne ambisjonen regjeringen vil måle seg mot, og det er det vi gjør.

Faller hun også?
Aaslands forgjenger Øystein Djupedal måtte forlate statsrådposten, og svikten i bevilgninger til sektoren var en viktig årsak til hans avgang. Om Aasland kan komme til å lide samme skjebne, vil ikke Folkedal spekulere i.

- Dette blir krevende uansett. Men man må tro at når Stoltenberg utnevner en egen statsråd for forskning (Djupedal hadde ansvaret også for utdanning), er det mer enn formalia. Da må det forventes at han mener alvor med å satse på forskning, sier Anders Folkestad.

Uinteresserte politikere
Folkestad får ikke følge i sin optimisme fra forskning (sic) på området: En spørreundersøkelse som Forskningsrådet har gjort, konkluderer med at norske stortingspolitikere er generelt sett lite opptatt av forskning.

(Foto: Forskningsrådet)

Således skriver Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén (bildet) en kronikk i Dagbladet i dag hvor han spør om norske stortingsrepresentanter er interessert i forskning. Han besvarer sitt eget spørsmål slik:

”Generelt sett er ikke interessen veldig stor.”

Av Tore Oksholen