LESERBREV

Ivar A. Bjørgen: Behandling av Rokkan-senterets rapport om NTNUs organisasjonsform (29.8.08, 13:41)

En rask gjennomlesning av Rokkan-rapporten og de uttalelser fra instituttene som den bygger på, viser at det er en massiv misnøye med organisasjonsformen ved NTNU, og det henger først og fremst sammen med opplevelsen av et demokratisk underskudd. Dette er også i tråd med andre undersøkelser av forholdene ved NTNU. Det er bare i lederskiktet fra fakultet og oppover at en stiller seg positiv til den nåværende organisasjonsformen.

Rapportene fra instituttene er skrevet av de valgte instituttlederne og kanskje bare i liten grad basert på undersøkelser og drøftelser blant de ansatte på instituttet. Allikevel går de nesten uten unntak inn for valgt ledelse. Samtidig rapporteres om vanskelige lederforhold på instituttene. For instituttledere kan det lett oppstå lojalitetskonflikter i forhold til det fagmiljø som har valgt lederen på den ene siden, og forhold til de sentrale organer styrt av tilsatte ledere og med representasjon utenfra.

Det synes også å ha skjedd en dramatisk sentralisering og byråkratisering i den perioden som har gått etter innføring av ny organisasjonsform. Instituttledere kan oppleve en nesten eneveldig myndighet i forhold til instituttet, men samtidig en avmakt i forhold til fakultetet. Det kan henge sammen med at instituttleder er fratatt den økonomiske styring som er nødvendig for å kunne administrere instituttet. Det hevdes også at oppbygging av byråkratiet nettopp er en vesentlig årsak til den anstrengte økonomien på det ”produktive nivå”.

Den sterke kritikken av organisasjonsformen som er kommet til uttrykk i Rokkan-rapporten er kanskje enda mer påfallende når en ser at det bare er på sentralt ledernivå at utvalget har foretatt inngående intervjuer, mens slike mangler helt på det ”produktive nivået” – altså blant de ansatte ved instituttene. Ved direkte henvendelse ser utvalget selv dette som en stor mangel ved undersøkelsen.

Til tross for denne massive kritikken synes det å være ønsker om å fortsette som før. Dette advares det sterkt mot fra flere instituttledere. NTNU-styret skal allerede 12. september avgjøre om rektor skal tilsettes (som nå) eller velges, og dette vil igjen styre spørsmål knyttet til dekaner og instituttledere og hva slags styringsorganer en skal ha på fakultet og institutt.

Gjennomføres f.eks rektortilsetting nå, vil det binde opp også resten av prosessen. Var ikke hensikten med å innhente en slik rapport at den skulle drøftes og få konsekvenser? En neglisjering av denne klare tale fra ”det produktive nivået” ved NTNU må nødvendigvis få uheldige konsekvenser og forsterke inntrykket av det demokratiske underskudd ved NTNU. Ledelse og organisasjonsform er avgjørende for produktivitet og kvalitet ved NTNU. Her finnes ingen enkle løsninger, derfor må en bruke tid på å drøfte den rapporten institusjonen selv har bedt om.

Forslag:

NTNUs ledelse må sørge for at Rokkan-rapporten blir kjent og behandlet i fagmiljøene.

Om nødvendig bør det innhentes supplerende opplysninger.

Alle vedtak som kan binde opp den fortsatte saksbehandling må utsettes.