VARSLINGSSAKEN VED RBUP: - Varsleren får et dårlig stempel
(2.9.08, 08:36) Varslere blir ofte stående alene og kan komme i en psykisk krise, sier professor med varsling som spesialfelt. I dag står enken til en av varslerne fra RBUP frem i Universitetsavisa med sin historie om hvordan arbeidskonflikten ved RBUP slet på både varsleren selv og henne som ektefelle.
|
PROFESSOR I ETIKK OG LEDELSE:Heidi Høivik ved BI. Foto: BIs arkiv. |
- Isolert og selvtvilende
Professor Heidi Høivik ved BI er en av Norges fremste eksperter på etikkspørsmål og varsling i næringslivet. Hun har god kjennskap til internasjonal forskning på området, men poengterer at hun ikke kjenner spesifikt til saken ved RBUP og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.
Tidsaspektet ved varslingssaker er ofte noe av det som gjør dem vanskeligst å takle, slår Høivik fast.
- Går det lang tid, kan ofte varsleren gå inn i tung selvgranskning, og ikke sjelden i en psykisk krise. Konfidensialiteten i varslingssaker er ofte vanskelig å overholde i praksis. Ofte er omgivelsene på arbeidsplassen lite forståelsesfulle. Til tross for at kolleger kan være enige i sak, blir ofte varsleren stående alene, sier hun til Universitetsavisa.
- Varsleren får ofte et dårlig stempel, uansett hvor solid varslingsgrunnlaget er, mener Høivik.
Ifølge professoren med arbeidssted på Senter for ledelse og etikk viser ofte forskningen at ledelsen på arbeidsplassen ikke tar varslingssaker på alvor, at det er for dårlig kommunikasjon mellom ledelse og varsler, samt at saksbehandlingen tar for lang tid.
Konsekvenser for pårørende
Høivik kjenner ikke til forskning spesifikt på hvordan pårørende til varslerne opplever slike saker. På generelt grunnlag fremhever hun at varslerne ofte utvikler et dårlig selvbilde i en prosess hvor man står alene mot alle, og at dette kan gå negativt utover ens nærmeste. På den andre siden sier ofte varslere som har gjennomgått en slik prosess at de ”ikke kunne gjort det uten sine nærmeste”.
På grunnlag av sin erfaring anbefaler Høivik alle større arbeidsplasser å innføre en ombudsmannsordning. Denne bør være en uavhengig kapasitet utenfor linjen, gjerne direkte utpekt av styret for foretaket. Hun viser blant annet til MIT, som har hatt en slik funksjon i 35 år.
Nye varslingsrutiner er vedtatt og under implementering ved NTNU.
Av: Tor H. Monsen |