MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

- Urealistiske DNA-forventninger (2.9.08, 13:27)

Forventningene til hvor mange kriminalsaker som kan løses med det nye DNA-registeret er altfor høye, mener NTNU-stipendiat.

Mandag denne uken trådte de nye lovendringene om bruk av DNA i etterforskning og straffesaker i kraft, melder Adresseavisen. Ifølge disse skal alle personer som er idømt frihetsstraff på over 60 dager inn i DNA-registeret, samtidig som mistenkte kan avkreves DNA-prøve.

Stipendiat Johannes Yttri Dahl ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap mener effekten av tiltaket først og fremst ligger i at politikere kan fremstå som mer handlekraftige enn de egentlig er.

I England, som norske myndigheter sammenligner seg med, brukes registeret kun i etterforskningen av 0,88 % av registrerte lovbrudd. Kun i 0,35 % av anmeldte lovbrudd som blir oppklart, er DNA benyttet.

- Hadde de sagt at de skal investere 64 millioner kroner i et DNA-register som kan bidra til å oppklare 0,35 % av anmeldte lovbrudd hadde nok ikke effekten blitt den samme, sier Yttri Dahl til Adresseavisen.