 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
VARSLINGSSAKEN VED RBUP: En av varslerne ved RBUP døde mens saken ennå var under granskning. Enken snakker ut i Universitetsavisa om de psykiske belastningene som fulgte med konflikten. Universitetsavisa har ved flere anledninger skrevet om intense interne konflikter ved Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved Det medisinske fakultet, første gang i januar.
- Mangelfull håndtering av personalsaker ”Hadde disse henvendelsene blitt besvart positivt og blitt brukt til å starte dialog, ville det kunne gitt grunnlag for å viderebehandle saken som en eller flere ’ordinære’ personalkonflikter med de muligheter dette ville gitt for å komme fram til løsninger.” Så skjedde ikke, og granskningsgruppen, som kaller seg en ”kartleggingsgruppe”, slår derfor fast at det var riktig å henvende seg til Rektor for en løsning. ”Gruppen konstaterer at ytringsklima og toleranse for kritikk ved RBUP ikke har vært i samsvar med ideell standard for universitetet,” skriver granskningsgruppen i oppsummeringen. Gruppen hevder også at problemet med mangelfull håndtering av personalsaker ikke er unikt for RBUP, men utgjør en svakhet i kulturen mange steder ved NTNU: ”De utgjør en organisasjons- og kultursvakhet ved universitetet, uttrykt ved mangelfullt utviklede rutiner for personalforvaltning …”
Per Rypdal hadde arbeidet ved RBUP siden oppstarten i 1994. Ifølge enken var han en sindig person som hadde trodd saken ville løse seg lenge før den nådde et slikt konfliktnivå. - Per var veldig forsiktig av seg. Han ville ikke uttale seg for mye, og han ønsket å gå tjenesteveien. Han mente hele tiden at dette ville ordne seg. Han hadde vanskelig for å skjønne at det ikke kunne bli en dialog mellom partene, sier Rypdal til Universitetsavisa. - For meg personlig har det vært veldig frustrerende å se Pers karriere ende på denne måten. Han var en av pionerene ved senteret og følte nok et tett eierskap til arbeidsplassen. Han hadde gode kolleger som han hadde samarbeidet godt med over mange år. Jeg har vanskelig for å forstå hvordan NTNU kan kaste bort all den kompetansen som fantes i varslergruppen. Reagerer på prosessen Manglende informasjon om prosessen har vært noe av det vanskeligste å takle. - Informasjonen fra NTNUs side har vært veldig dårlig under konflikten. Vi har fått vite veldig lite om status og hva som ville skje videre. Mens Per Rypdal slet med sykdom, hjalp hun sin mann med korrespondansen i varslingssaken. - Det har gått altfor lang tid. Jeg mener saken burde vært løst på et lavere nivå, og før det ble en varslingssak, sier hun i dag. - Forsterket sykdommen - Jeg opplevde hvor belastende det dårlige arbeidsmiljøet var for min mann. Saken gikk veldig inn på ham og kom til å prege hverdagen hans på en veldig negativ måte. Den mentale belastningen ga seg gradvis mer og mer uttrykk gjennom helsemessige plager. Jeg mener at konfliktene forsterket og akselererte sykdommen hans, sier Rypdal. Per Rypdal var en av ildsjelene som bygget opp senteret. - Han brant for å bygge opp et fagmiljø, og gjennom sin tidligere jobb som undervisningsleder bygde han opp undervisningstilbudet til yrkesgrupper innenfor barne- og ungdomspsykiatri, forteller enken. - Han følte det som svært vanskelig å bli fratatt arbeidsoppgaver og bli skjøvet helt ut på sidelinjen. Per opplevd at han ikke hadde meningsfylte arbeidsoppgaver igjen. Han mistet etter hvert all sin motivasjon og arbeidslyst. Viljen til innsats ble ødelagt av et kontinuerlige og urimelige press. Samhold i gruppen av pårørende - Ektefellene har hatt jevnlig kontakt i tiden konflikten har vart, sier hun. Allikevel har det vært vanskelig å takle at saken ikke fikk noen løsning før mannen døde. - Han døde 21. juni i år på St. Olavs hospital, og konflikten ved RBUP plaget ham til det siste, sier Kirsten Rypdal. Per Rypdal døde av en autoimmun sykdom. Av: Tor H. Monsen og Audhild Skoglund - Varsleren får et dårlig stempel | ||||
