Går glipp av millioner (8.9.08, 09:28)

NTNU Samfunnsforskning AS er det eneste forskningsinstituttet som ikke mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Det koster instituttet noen millioner i året.

NTNU Samfunnsforskning AS går glipp av noen millioner kroner i året på grunn av sin spesielle forhistorie. Instituttet på Dragvoll er det eneste som tilfredsstiller retningslinjene for statlig finansiering av forskningsinstitutter, men som ikke får den såkalte basisbevilgningen (se boksen). Det viser Forskningsrådets egne tall.

FAKTA

BASISBEVILGNINGEN Basisbevilgningen gis av Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet. Ordningen omfatter bestemte forskningsinstitutter. Instituttene er delt inn i fire fagområder: miljø, teknikk og industri, primærnæringsforskning og samfunnsvitenskap. Det er 21 institutter innenfor samfunnsforskning som mottar basisbevilgning. Kilde: Jorunn Thorbjørnsrud, NfR. NTNU Samfunnsforskning AS gjennomfører forskning og utvikling - hovedsakelig innenfor samfunnsvitenskapelige fagområder. NTNU Samfunnsforskning AS har ca. 100 medarbeidere og gjennomfører forsknings- og utviklingsarbeid på oppdrag fra Norges forskningsråd, bedrifter og offentlig forvaltning samt både norske og internasjonale organisasjoner.

Går til Stortinget
NTNU Samfunnsforskning AS hadde basisbevilgningen. Det vil si, forløperen Allforsk hadde den. Da Allforsk ble nedlagt i 2003, forsvant basisbevilgningen fra Forskningsrådet. Samfunnsforskning AS var utenfor.

Det er en eksklusiv klubb av randsoneinstitutter som får den årlige basisbevilgningen. Dragvoll-instituttet har ventet på å bli sluppet inn i varmen siden 2005. Forskningsrådets har jobbet i fire år med å utrede et nytt tellekantsystem for finansiering av instituttsektoren.

Nå har Samfunnsforskning AS sett seg så lei av sendrektigheten at ledelsen har tatt direkte kontakt med politikere på Stortinget.

Ting tar tid
Samfunnsforskning AS skal komme i betraktning, ifølge Forskningsrådet.

- Vi jobber nå med å etablere en ny finansieringsordning for instituttene [i randsonene]. Denne vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, sier seniorrådgiver i Norges forskningsråd Johs Kolltveit.

Problemene startet før Stortingsmeldingen om forskning fra 2005. Den daværende regjeringen ba Forskingsrådet om å lage et nytt system for tildeling av basisbevilgning. Forslaget fra Forskningsrådet ble oversendt departementet i oktober 2006, ifølge Kolltveit. Der ble det liggende frem til i dag. Planen er at det nye systemet skal tre i kraft i 2009.

Millioner av kroner
Bente Ingebrigtsen er direktør ved NTNU Samfunnsforskning AS – som er heleid av NTNU. Hun understreker at selskapet klarer seg økonomisk gjennom sine inntekter fra oppdragsfinansiert forskning, men sier at fagligheten sliter:

- Dette går klart utover vår forskning og faglige kompetanse, som får dårligere vilkår. Vi har lite midler til faglig utvikling. Vi får ikke gjort det vi blir bedt om av NTNU og myndighetene, nemlig å bedrive forskning på internasjonalt nivå.

LEI AV Å VENTE: Bente Aina Ingebrigtsen er direktør ved NTNU Samfunnsforskning AS. Foto: Privat

Ifølge regnskapet for 2007 hadde NTNU Samfunnsforskning AS driftinntekter på 69 490 000 kroner og et årsresultat på over åtte millioner. Halvparten av de åtte millionene er pågående prosjekter. Resten er penger som stikkes i madrassen for dårligere tider, ifølge Ingebrigtsen.

Ingebrigtsen vet ikke hvor mange kroner senteret kunne ruttet med om det hadde hatt basisbevilgningen, men hun opplyser at ”det nok er snakk om noen millioner i året”. Blant annet ville midlene kunne betalt for å avlaste de 80 forskerårsverkene med administrativt arbeid, og gitt mer tid til det de skal drive med, mener Ingebrigtsen.

Enten inne eller ute
Man er enten innenfor eller utenfor ordningen, bekrefter seniorrådgiver Jorun Thorbjørnsrud i Forskningsrådet.

- Så vidt jeg vet har ordningen omfattet de samme instituttene hele tiden. Disse får en sum penger til kompetanseutvikling etter visse kriterier.

Hun bekrefter at ordningen kan oppleves som en ”catch 22”.

ANBEFALER BEVILGNING: Johs Kolltveit i Forskningsrådet anbefaler at Samfunnsforskning AS kommer inn under ordningen med basisbevilgning. Foto: Norges forskningsråd

Såre vel i teorien
- Etter Forskningsrådets vurdering oppfyller Samfunnsforskning alle kriterier som vil bli gjeldende for den nye ordningen, sier Kolltveit.

Forskningsrådet har gått så langt som å anbefale at randsoneinstituttet kommer inn i basisbevilgningen fra og med neste år.

Kolltveit understreker at ordningen med basisbevilgning ikke er en rettighet, men en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Midlene må også finnes et sted. Hvorvidt det blir noen ekstra millioner i julegave eller ikke på Dragvollmiljøet, blir uansett et budsjettspørsmål innad i regjeringen.

Av:Tor H. Monsen