PORTRETTET: SABRINA RAMET
Den syngende professor (8.9.08, 10:16)

- No no no no, it never is too late. No no no, to overthrow the state.

- Er du en politisk flyktning?

PARAFRASERER SOSIALISTISKE KAMPSANGER: Sabrina Petra Ramet på forelesningspodiet på Dragvoll.

Spørsmålet får Sabrina Ramet til å slå latterdøra på vidt gap. Latteren er rungende og hjertelig, og klangfull. Det siste har studentene hennes fått merke seg når statsviteren synger egenkomponerte parafraserer over gamle, sosialistiske kampsanger for sine studenter – som sitert innledningsvis.

Jeg spurte henne også om hvorfor hun synger i timen, men det kan vi komme tilbake til. Flyktningespørsmålet først. Hvorfor kom du til Norge, spurte jeg henne.

Push and pull
- It was both a push and a pull.

Mer rungende latter.

Professor Ramet er statsviter, eller en political scientist, som det heter der borte. Statsvitere er glade i push-and-pull teorier. Sånn sett kan hennes emigrasjon fra USA/immigrasjon til Norge forklares ved et av fagets mer populære analyseverktøy. Og hun mener at hun trives her i Norge.

”Pullet” består i at hun ble umiddelbart forelsket i Norge første gangen hun besøkte landet, i 1997. Bergen først, så Trondheim.

- Vakker natur, vakre mennesker. Rolige omgivelser. Jeg fant fort ut at dette var et sted jeg gjerne skulle bodd. Men det fantes ingen jobb.

Ekspert på Balkan
Den muligheten dukket opp noen år senere, i 2000. Med hennes ekspertise på Balkan ble hun raskt en av Norges ledende Balkan-eksperter, ved siden av historikeren Svein Mønnesland. Også det skal vi komme tilbake til.

Et annet pull var hennes sambo, Christine Hassenstab, også amerikanerinne, som også elsker Europa og gjerne flyttet med.

Dette ”pullet” ble imidlertid også et push.

- Det er mye som er veldig godt i Amerika, for eksempel folk, kultur, mat, fantastiske biblioteker og muligheter i livet. Men det finnes også noen ting som ikke er bra, for eksempel det sosiale systemet i USA, som jeg opplever som fremmed. Først og fremst: I USA er de økonomiske ulikhetene svært store. Situasjonen her i Norge er en helt annen. Et annet punkt er at i Amerika finnes det ikke noen velferdsstat, som i Norge. Videre vil jeg peke på at det ikke er mulig for en kvinne i Amerika å gifte seg med en annen kvinne.

Rotterace
- Det er en stor beslutning å skulle flytte permanent til et annet land, til et annet kontinent. I Norge hersker en forestilling om at staten skal være til nytte for folk. Man har et fungerende trygdesystem, offentlig skoleverk som fungerer, helsevesen. Et sted mellom 50 og 60 millioner amerikanere har ikke helseforsikring.

Denne fremmedgjortheten opplever hun også i forhold til det akademiske system.

- Her oppnår man posisjon ut fra hva man presterer – hvor mye man publiserer, hvor god jobb man gjør som foreleser og ellers ved instituttet. Der jeg kom fra er forfremmelser fortrinnsvis basert på om man søker – og får – en stilling ved et annet universitet. Da kan du gå tilbake og forhandle om høyere lønn og en bedre stilling ved institusjonen hvor du holder til.

Litt etter:

- Jeg flyktet fra alt dette.

By mot land
Det begynner å bli en stund siden det liberale tøværet på seksti- og syttitallet. USA har siden beveget seg ubønnhørlig mot det politiske og religiøse høyre. Noen mener å observere en renessanse av det gamle politiske og kulturelle skillet mellom Nord- og Sørstatene, hvor Demokratene dominerer i nord mens Republikanerne regjerer i sør.

Dette er ingen god politisk analyse, sier hun.

- Det er heller slik at Demokratene står sterkest i de store byene, mens Republikanernes fotfeste først og fremst er i Småby-Amerika. Det er på landsbygda og i mindre byer og tettsteder spredt utover kontinentet det kristen-konservative Høyre står sterkt. Det er naturligvis dette som motiverer McCains valg av visepresidentkandidat.

Palin?
- Var Palin et godt valg, sett fra McCains synspunkt?

- Vel. En uke før nominasjonen visste ingen av oss om henne. ”Vettingen” (godkjenningen) av henne gikk i rekordfart. McCain vil vinne Hillary-velgerne, men det viktige er å vinne det kristne høyre. Spørsmålet er om han vil lykkes med det.

- Greit. Men hva om McCain vinner, og får et slag om to år, og Palin overtar?

Palin kommer fra det absolutte høyre i amerikansk politikk. Således står hun for meget konservative ”family values”, hvor abort er utenkelig, uansett, enhver form for offentlig sanksjonering av partnerskap likeså.

Ved tanken på denne kvinnen bak pulten i Det ovale kontor brer en dyp rynke seg over professor Ramets panne. Hun tenker en stund før hun svarer.

- Well. Da vil USA få en svært uerfaren politiker som president.

Mer vil hun ikke si om det.

Fargerikt nærvær
Sabrina Ramet er en fargerik person. Med sine to velfylte håndvesker, røde og dyprøde gevanter og lilla alpelue og sin hjertelige latter fyller hun ethvert lokale med sitt nærvær. Hun forstår norsk brukbart godt, men snakker og underviser på engelsk. Hennes faglige spesiale er genuint europeisk, noe røttene hennes også er.

Sabrina Ramets far er spansk, mor østerriker. De 10 første leveårene tilbrakte hun i London. Så også dette fungerte nok som en ”pull”.

- Når man inkluderer mine ulike forskningsopphold i utlandet, har jeg tilbrakt mer enn 20 år utenfor USA, mye av denne tida i Europa, så jeg føler meg en smule europeisk i kropp og sjel, sier hun.

Primitiv kultur?
Europa, ”Det gamle kontinent”, har vært ridd av en rekke opprivende konflikter med røtter langt tilbake i historien. De fleste går langs etniske skillelinjer, og mange av dem ser ut til å ha klumpet seg sammen i og omkring Balkan.

- Når man ser hvor rå og blodig konflikten mellom serbere, kroater, bosnjakker og albanere har vært: Snakker vi om en spesielt primitiv politisk kultur her?

Spørsmålet får henne til å reagere synlig negativt.

- Jeg tenker ikke slik, og vil nødig bli assosiert med sånne resonnementer. Dagsordenen er en helt annen. I Norge er man opptatt av klimaeffekten, av innvandringspolitikk, av boligpriser, og mer til. I Serbia står Kosovo omtrent på toppen av agendaen. Omtrent samtlige politiske partier har ”Ta Kosovo tilbake” på programmet, selv om mange må ha innsett at det aldri kommer til å skje. Likevel – for politikerne er det viktigste å gjøre inntrykk hos sine egne, sier hun.

Der fredsforkjempere er landsforrædere
Den unge liberale politikeren Cedomir Jovanovic var et av de svært få unntakene i så måte. Han har vært opptatt av å få Serbia inn i EU, og har skjønt hva som må til. Han har sagt rett ut at Kosovo må få være i fred. Det har ført til at han er stemplet som noe nær en landsforræder.

Heller enn å se til kulturelle forklaringer på etniske konflikter med en lang historie, bør man se på hvordan historien formidles og fortelles, mener hun.

- Kan det bli for mye historieundervisning?

- Det er viktig å lære av historien, for ikke å gjenta egne feil. Men det kan bli et problem dersom man bare lærer om sine egne nederlag. Jeg har selv sett gjennom en lærebok i historie for den serbiske barneskolen. Det er ikke spesielt hyggelig lesning.

Et gjennomgående trekk er at noen skolebøker fra Serbia har en lei tendens til å sette bare Serbere i offerrollen, mener Ramet.

- For eksempel har en slik bok et kapittel som omhandler perioden 15.-19. århundre, en tid hvor Serbia var en del av Det ottomanske riket. Tittelen er ”Slaveriet under tyrkerne”, trass i at serberne generelt var fornøyd med situasjonen sin i det 17.—18. århundre. Ottomanerne ga den ortodokse serbiske kirken stor grad av indre frihet. Dette passer ikke inn i den historien forfatterne ønsker å fortelle.

Problemet er således ikke en tilbakestående politisk kultur, men dårlige lærebøker og farlige aviser og fjernsyn. Bak disse lærebøkene står kyniske politikere som bruker nasjonalismen for det den er verdt.

Pets of Dictators
Under den bydende pekefingeren som dikterer nummereringen av punktlista for journalisten, aner man en opprørsk sjel. Således fornemmer man en link mellom hennes anklager mot serbiske lærebøker for å fremme løgner og fordommer, og en noe uvanlig poesibok hun selv har forfattet. Sangboka ”Pets of the great dictators” ble gitt ut på Scarith Books i 2006. Hun synger gjerne fra den for sine studenter.

- Tilbake til utgangsspørsmålet – hvorfor?

- Tjaa, fordi det er morsomt? For meg, men også for studentene. Og jeg bruker passasjer som kan knyttes opp til temaet for dagens forelesning. Men bare for å ha sagt det: Jeg synger ikke i selve timen, men i pausen. Jeg synger for å sette dem i et ledigere, åpnere modus – og for å kalle dem tilbake til timen. Der har du det. Sangen er en form for ringe-inn-til-timen.

Sabrina Ramet smiler tilfreds, og nynner:

Marx and Engels wanted more And to open up the door For a better life for workers, Why give profits to the shirkers Just because they own the store

Ref: No no no, it never is too late, No no no, to overthrow the state No no no, ‘cause it’s capitalism’s mate, No no no, exploitation’s not our fate

Se Universitetsavisa web-TV-innslag fra en av professor Ramets forelesninger - sang innlagt!

Av: Tore Oksholen (tekst og foto)