Arkeologisk gigantprosjekt avsluttet (10.9.08, 10:41)

Utgravingene i Nyhavna - det største eksternfinansierte prosjektet i NTNUs historie - er nå avsluttet. Over 80 millioner kroner har prosjektet kostet. En murstein av en bok markerte avslutningen.

Den formelle avslutningen av prosjektet ble markert med en bok av dimensjoner. Boka om de arkeologiske utgravingene i Nyhavna i forbindelse med Ormen Lange-feltet ble rundhåndet delt ut til alle fremmøtte i Suhm-huset tirsdag.

PRESENTERTE GIGANTBOK: (f.v.) Staale Normann, Leif Inge Åstveit, Trond Meling, Jostein Gundersen, Hein B. Bjerck og Guro Jørgensen. Foto: Tor H. Monsen

Store tall
Totalt har prosjektet Ormen Lange, Nyhavna sysselsatt 65 årsverk. I alt gravde 123 arkeologer og studenter under det 14 måneder lange feltperioden. Prosjektleder Hein Bjerck regner med at rundt 250 personer har vært direkte involvert i prosjektet.

Prosjektet er det største i NTNUs historie. I alt har det kostet Norsk Hydro 86 millioner kroner å sikre kulturminnene før selskapet kunne betonglegge ilandføringsanlegget på Nyhavna på Nord-Vestlandet.

Bokprosjektet har hatt et budsjett på 500 000, ifølge prosjektleder for utgravingene, førsteamanuensis Hein Bjerck ved Vitenskapsmuseet.

- Dekanene fra de mer blaserte fakultetene fikk hakeslepp da de hørte at NTNUs minstemann hadde fått det største prosjektet noensinne, kommenterte direktør for Vitenskapsmuseet Axel Christophersen under boklanseringen.

På vitenskapelig nivå
Mursteinen rommer 700 sider med beskrivelser og analyser over de arkeologiske utgravingene som ble gjort i forbindelse med frigivingen av Nyhavna. I alt 320 000 gjenstander er møysommelig utgravd, registrert og analysert. Likevel er bare en liten del av feltene fullt utforsket.

- En av styrkene til dette prosjektet er detaljeringen av et forholdsvis lite område. Nyhavna er et nokså typisk kystplass [i steinalderen], så prosjektet har en stor overføringsverdi til andre kystfunn, sa Hein Bjerck under lanseringen.

Verket er primært myntet på andre forskere. Boken er vurdert på vitenskapelig nivå 1 i det norske tellekantsystemet. Teknisk sett er dette en rapport for Riksantikvaren og tiltakshaver, som nå heter StatoilHydro.

- Nå skal vi konsentrere oss om å skrive internasjonale artikler ved å ta ut de mest spennende linjene i resultatene fra boken, sier Hein Bjerck.

Dette vil i så fall tilføre Vitenskapsmuseet sårt tiltrengte publiseringspoeng. Museets profil og virkeområder passer dårlig med tellekantsystemet for vitenskapelig publisering. Direktør Axel Christophersen har etterlyst tellekanter for formidling i en tidligere artikkel i Universitetsavisa.

Prosjektutfordring
Gigantutgravingene hadde ikke vært mulig - og boplassene antakelig heller ikke oppdaget – hadde det ikke vært for industriell utbygging av Ormen Lange og landanlegget i Aukra kommune. Forskerne har funnet gjenstander som rommer 11 300 år med bosetting. Eller 4068 millioner hverdager, ifølge en uoffisiell utregning.

Arkeologene drev fram prosjektet under sterkt tidspress fra utbygger. Utgravingene har derfor også foregått midtvinters. Prosjektstyring og logistikk har vært en vel så stor utfordring som det vitenskapelige arbeidet. Mer eller mindre ferdige utgravingsfelt ble fortløpende overlatt til Norsk Hydro, som fylte igjen gamle tufter og boplasser med grus og betong.

Trist? - Man må knuse noen egg for å lage en omelett, medgav Bjerck.

Små og store gjenstander som er restene etter tusenvis av liv fra tusener av år tilbake har fått et nytt hjem – i Vitenskapsmuseets magasiner, tilknyttet all verdens data til nytte for andre forskere i generasjoner framover.

Av:Tor H. Monsen