MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

NTNU-FORSKERE AVDEKKER MILJØTRUSSEL:
Gråspurv full av miljøgift (10.9.08, 13:25)

Gråspurv-bestanden i Norge er på vei nedover. Hittil har man ikke visst hvorfor. Nå viser en fersk NTNU-studie at den er full av miljøgiften deka-BDE. – Miljøgifter kan være en viktig årsak til bestandsnedgangen, advarer forskerne.

FAKTA

"Bromerte flammehemmere" (BDE) er fellesbetegnelse for en større gruppe organiske stoffer som virker hemmende på utvikling av brann. Deka-BDE er en bromert flammehemmer som i Norge er tillatt brukt i transportmidler som biler, fly og tog. All annen bruk av deka-209 ble forbudt fra 1. april 2008.

Artsdatabanken ved NTNU anslår at bestanden av gråspurv har gått tilbake med nesten femten prosent i løpet av de siste årene. I enkelte europeiske land er den tidligere så utbredte fuglearten nesten utradert.

Fram til nå har man antatt at noen såkalte bromerte flammehemmere (BDE), som brukes til å gjøre ulike materialer i plast eller tekstil mindre brannfarlige, ikke tas opp i fugle- eller dyrekropper fordi molekylene er for store til det. Lite forskning har vært gjort for å understøtte denne antakelsen.

- Gift langt fra folk
Nå har professor Bjørn Munro Jenssen og post.doc Thomasz Ciesieski ved Biologisk institutt, NTNU, undersøkt gråspurv på Helgelandskysten og konstatert betydelige mengder av denne miljøgiften. De betegner funnet som illevarslende.

- Det er meget bekymringsfullt at nivåene av deka-BDE er så høye i gråspurv som lever i et område der en tilsynelatende har få eller ingen lokale kilder til denne miljøgiften, sier Ciesieski til Universitetsavisa.

Største konsentrasjoner noensinne
Deka-BDE spres gjennom luften og avsettes antakelig på vegetasjon og på overflaten til insekter slik at miljøgiften tas opp gjennom føden til plante- og insekt-spisende fugler og dyr.

FAKTA

Gråspurven hekker i nesten hele Norge og er i stor grad knyttet til menneskelig aktivitet. Den trives i åpent kulturlandskap og er vanlig på gårdsbruk og i byer og tettsteder. Gråspurven er standfugl og veldig stasjonær. Føden består hovedsakelig av frø og insekter.

Gråspurven legger tre-fem egg, og det er vanlig med to-fem kull. De har en rugetid på 13-14 dager, og ungene forlater redet etter 17 dager.

Dette funnet utgjør det høyeste nivået av deka-BDE som noen gang er rapportert i fugl i Europa. Forskerne ved NTNU har også påvist konsentrasjoner av denne miljøgiften i lirype og fjellrype fra Sør-Norge, men her er konsentrasjonene mye lavere.

IKKE I FARESONEN - foreløpig: lirype Foto: Per Harald Olsen, Institutt for Biologi, NTNU
Ødelegger DNA
- Deka-BDE og andre liknende miljøgifter kan ødelegge DNA og påvirke atferd og reproduksjon hos dyr, og disse miljøgiftene kan derfor være en av årsakene til bestandsnedgangen hos spurv og andre arter i norske økosystemer, sier professor Jenssen.

Vanligvis skjer det en opphoping av miljøgifter oppover i næringskjeden, gjennom at de akkumuleres i rovdyr som spiser byttedyr som får i seg giften gjennom maten. I dette tilfelle skjer ikke dette, fordi molekylene er så store at lite blir overført fra byttedyr til rovdyr. Man finner derfor de høyeste konsentrasjonene i dyr som lever langt nede i næringskjeden.

Av Tore Oksholen