Forslaget har følgende begrunnelse: NTNUs 4200 tilsatte har siden sommeren 2005 vært styrt etter prinsippet om "enhetlig ledelse", det vil si at faglig og administrativ myndighet på de ulike beslutningsnivåene har vært samlet hos én og samme person, det være seg instituttledere, dekaner eller rektor. Alle formelle styringsorganer er fjernet, bortsett fra det overordnede universitetsstyret. Ledere på fakultetsplan og topplan er ikke lenger valgt, men tilsatt ovenfra.

Dette har på den ene siden gjort beslutningsprosessene enklere og ansvarsforholdene klarere. Administrasjon og organisasjon er tilpasset den nye styringsmodellen, hvor begreper som "staber" og "kommandolinjer" nå er daglige termer ved NTNU, mens ord som "demokrati" og "medinnflytelse" har stadig trangere kår. På den ene siden er det hevet over tvil at den enhetlige ledelsen ofte gjør avstanden fra tanke til handling kortere og mindre kronglete enn tidligere. På den andre siden er våre instituttledere nå de eneste lederne ved NTNU som har sin legitimitet nedenfra. Dette kommer i tillegg til fraværet av alle demokratiske beslutningsorganer på fakultets- og instituttnivå.

Resultatet har vi ant lenge. Med unntak av campus-saken, som i mangel av noen som helst forankring i organisasjonen provoserte svært mange, så ser vi nå en stadig mer påfallende taushet bre seg blant de tusener av tilsatte ved NTNU. Og tausheten har ikke sin bakgrunn i at den enkelte er såre fornøyd med tingenes tilstand. Undersøkelser utført av professor Ivar Bjørgen og hans forskningsteam har vist at tilsatte føler tiltakende avstand til ledelsen, på alle nivåer. Opplevelsen av å være avskåret fra deltakelse og innflytelse ved egen arbeidsplass er meget utbredt, i følge Bjørgen og hans medarbeidere. Og nå foreligger den omfattende rapporten fra Rokkan-senteret, som universitetsstyret selv har ønsket som grunnlag for behandlingen av styringsordningen ved NTNU.

Rokkan-rapportens hovedfunn er krystallklare, for alle som vil se. Den enkeltes avmaktsfølelse i organisasjonen dokumenteres i tabell etter tabell. Og det er ikke tale om prosenter og marginer som kan forklares og tolkes i den retningen man ønsker. Tallenes tale er overveldende: De tilsatte ved NTNU er gjennomgående meget misfornøyd med det styringseksperimentet som institusjonen gjennomførte i 2005. Demokratiet på arbeidsplassen er svekket. Innflytelsen for den enkelte likeså. De tilsatte oppfatter lederne som klart mer opptatt av lojalitet oppover enn forankring nedover. Instituttlederne kommer naturlig i klemme: De er fortsatt valgt nedenfra, men avkreves lojalitet oppover i en hierarkisk linjeorganisasjon.

To veier er åpne for universitetsstyret i denne saken:

• Man kan late som ingenting og prolongere dagens styringsordning. Mitt stalltips er da at vi i neste fireårsperiode vil se en ytterligere dikotomisering av NTNU, mellom de styrende og de som blir styrt. Sannsynligvis vil den enhetlige ledelsesmodellen gro så fast at den langt på vei vil være selvbegrunnende og selvrekrutterende. Samtidig vil en forventet effekt være at den enkelte tilsatte ved NTNU stadig sterkere vil føle seg fremmedgjort i forhold til en "profesjonalisert" styringsmodell, og dermed mer og mer vil passe sine egne saker. Samlet vil dette føre til et universitet hvor de tilsattes innflytelse på egen arbeidsplass er dramatisk svekket, og hvor det ikke lenger er noen som helst mening i den vedtatte strategiske målsettingen om at NTNU skal "bevare og utvikle universitetet som særskilt demokratisk institusjon". NTNU vil med et slikt vedtak fortsette sin alenegang blant de tunge universitetsinstitusjonene i Norge.

• Alternativt kan man ta de mer enn klare tilbakemeldingene på alvor, og gjeninnføre en mer demokratisk styringsmodell. Dette vil bringe NTNU på linje med de andre universitetene, og markere en viktig kursendring fra den konsernorienterte styringsmodellen vi nå har begitt oss inn på. Konkret betyr det at NTNU ved utløpet av inneværende periode igjen velger rektor, hvor både institusjonens egne tilsatte og eksterne kandidater kan stille til valg. Dette vil innebære at den enhetlige ledelsesmodellen opphører, og at valgt rektor – som tidligere – blir universitetsstyrets leder, mens det økonomisk/administrative ansvaret tillegges en tilsatt direktør. Samme ledelsesprinsipp bør gjeninnføres på fakultetsnivå, og videreføres på instituttnivå. Av overordnet betydning er en gjenopprettelse av reelle styringsorganer på fakultets- og instituttnivå, som kanskje den viktigste forutsetningen for økt demokratisering og involvering av den enkelte tilsatte i NTNUs beslutningsprosesser.

Valg av modeller på ulike styringsnivåer henger sammen. Samtidig kan det – som ved de to andre store universitetene – tenkes innført noe forskjellige ordninger på ulike styringsnivåer. I denne omgangen gjelder saken valg eller tilsetting av rektor. Etter min vurdering vil en prolongering av tilsatt rektor i en enhetlig ledelsesmodell være stikk i strid med hva de tilsatte ved institusjonen ønsker, og i realiteten også sementere tilsvarende styringsstruktur på fakultetsnivået. Instituttnivået vil i tillegg komme under sterkt press for å tilpasse seg denne overordnede strukturen, med tilsatte ledere som naturlig konsekvens også på dette nivået.

Dette er bakgrunnen for at jeg nå fremmer forslag om at NTNU fra 2009 igjen velger sin rektor. Saken er, etter min vurdering, antakelig den viktigste i inneværende styreperiode. Det er vanskelig nok å reversere en innarbeidet styringsordning etter fire år. Etter åtte år vil en slik endring være helt urealistisk.

Svein Lorentzen
tilsattrepresentant i NTNU-styret