MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

- Vi er det vi husker (11.9.08, 12:31)

Hvordan kan mennesker som har mistet hukommelsen, likevel spille piano slik de gjorde før de mistet hukommelsen? Nobelprisvinner Eric Kandel gjestet i går Samfundet.

- VI ER DET VI HUSKER, sa Eric Kandel (79), Nobelprisvinneren som åpnet Kavli- instituttet 2008.
  • Eric Kandel fra Columbia University, New York, fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin i 2000 for sine oppdagelser omkring signaltransduksjon i nervesystemet.
  • Han har demonstrert hvordan endringer i denne signaloverføringen er helt sentrale for læring og hukommelse.
  • Storsalen var fylt til randen av sultne studenter og mette milliardærer onsdag kveld. Fremst på benkeraden satt milliardæren og filantropen Fred Kavli som nylig opprettet et institutt ved NTNU. Ved siden av satt mannen som i 2002 fikk Nobels pris for forskning knyttet til sammenhengen mellom læring og hukommelse.

    Det som skjuler seg i hjernen
    Kavli, som introduserte foredragsholderen, benyttet anledningen til å mimre fra 50-tallet, da han som student ofte benyttet seg av Samfundets fasiliteter. Og det var først og fremst i Bodegaen i kjelleren at han hadde sine mest festlige stunder kunne han fortelle til et samtykkende publikum i Storsalen.

    - Vi er det vi husker, sa Eric Kandel idet han startet foredraget. For de mange uinnvidde i forskningen dro Kandel publikum med på en tidsreise i forskningen knyttet til hjernen og hva som skjuler seg i den. Fra forskere som påsto av en kunne lokalisere mentale funksjoner til forskere som mente en overhodet ikke kunne det. Men sentralt i all hjerneforskning står begrepet hukommelse. Hva er det og hvor ligger senteret for hukommelse i hjernen?

    Bevisst og ubevisst
    FAKTA

    Læring og hukommelse

  • Signaltransduksjon handler om hvordan de mange nervecellene i hjernen kommuniserer med hverandre og sender signaler rundt om i nettverk av nerveceller.

  • Signaloverføringen er elektrokjemisk, og skjer fra celle til celle via et lite gap mellom cellene som kalles synapsen. En celle kommuniserer med en annen ved å sende stoffer over dette gapet.

  • Karl Lashley (1890-1950) påsto at det fantes to former for langtidshukommelse. En implisitt som foregår på et bevisst plan, og en eksplisitt som forutsetter en bevisst tilstand. Et eksempel på dette er når en først har lært å sykle gjennom uttallige repetisjoner, og en dermed har lært det for resten av livet. Det betyr at når en setter seg på sykkelen, så sykler en ikke fordi en til stadighet husker hvordan en gjør det, en bare gjør det.

    Med denne forskningen i bakhodet startet Kandel forskning på sneglen Aplysia. Ved repetisjon av påføring av stikk, kunne Kandel registrere hvordan det var kommunikasjon mellom nervecellene og hvordan læring forårsaker endringer i atferd.

    Resultatet av forskningen er sentral også i arbeidet med demens og andre psykiske sykdommer som påvirker minnet.

    I vel en time foredro Kandel, og kun to kjappe spørsmål fra salen ble tillatt å stille psykiateren, nerveforskeren og professoren i biokjemi og biofysikk ved Colombia University College.

    Tyngde
    Psykologistudentene Ingrid Augestad og Line Hanne Myhr Willums var likevel svært fornøyde etter den åpne forelesninga. For det er ikke bare forskere innen biokjemi som drar nytte av Kandels forskning. Det gjør også studenter innen psykologifaget.
    INGRID AUGESTAD OG LINE HANNE MYHR WILLUMS er ferske psykologistudenter som ikke visste noe om forskningen til Kandel på forhånd.

    - Det var kjempespennende, sier Augestad og Willums. De var ukjente med forskningen til Kandel, men var klar over at deler av den også er pensum i psykologifaget.

    - Det sier også noe om tyngden på NTNU, når en mann av dette formatet holder en forelesning for oss studentene, sier Augestad til Universitetsavisa.

    Tekst og foto: Siri Gellein