LESERBREV Trond Singsaas: Byråkrati: Myter og realiteter
(15.9.08, 14:52)
Det er viktig å ha en løpende vurdering av hvordan det administrative støtteapparatet best kan bistå universitets faglige virksomhet. I en slik drøfting vil aktuelle tema være kvalitet på service overfor studenter, tilrettelegging for vitenskapelige ansatte og bistand til våre faglige ledere. Et sentralt spørsmål er om vi bruker tilstrekkelige eller for mye ressurser til administrativt arbeid, og om vi får den kvaliteten vi ønsker.
For at en debatt om disse spørsmålene skal kunne bli fruktbar og føre til nødvendig endring, må vi selvsagt først undersøke de faktiske forhold. I utgangspunktet vet vi at NTNU tåler en sammenlikning med de øvrige universitetene når det gjelder administrativ ressursbruk. Vi vet mindre om kvalitet, og dette er noe vi antakelig bør undersøke nærmere. Men uavhengig av sammenlikninger, må vi gjøre egne vurderinger, ut fra våre mål og vår egenart. Og igjen, her må vi først ta utgangspunkt i de faktiske forhold.
I et leserinnlegg i Universitetsavisa om NTNUs byråkrati, henter professor Tor G. Syvertsen fram noen tall om vår administrative virksomhet fra Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. Dette er en god ansats. Men fortsettelsen går ikke fullt så bra. Som eksempel på vekst i byråkratiet, bruker han en reorganisering av økonomi- og eiendomsfunksjonen ved NTNU. Dersom professor Syvertsen hadde gått noe dypere inn i materien, ville han ha funnet ut at utlysing av en rekke lederstillinger ikke representerer en vekst i antall, men nettopp i en reorganisering av eksisterende virksomhet. Dersom det er ønskelig, kan jeg gjerne bidra med flere fakta omkring ressursbruk i den sentrale administrasjonen ved NTNU. Deretter kan vi starte en diskusjon om realitetene er slik at vi bør gjøre endringer i universitetets organisering av sitt tekniske og administrative støtteapparat.
Målet er å få best mulig kvalitet i den administrative støtten til våre faglige ansatte, med effektiv ressursbruk. Skal vi få til dette, må de administrativt ansatte til enhver tid lære og utvikle seg videre i sine funksjoner. Personkarakteristikker er da neppe et godt grunnlag. Gode utviklings- og endringsprosesser og effektiv læring skjer best gjennom konstruktiv kritikk og positive holdninger til andres motiver. Alle våre ansatte gjør sitt beste for å gjøre en god jobb. Det gjelder selvsagt også ansatte i den sentrale administrasjonen. Professor Syvertsen gir uttrykk for at dyktighet og gode egenskaper hos kolleger er systematisk ujevnt fordelt i en akse fra det lokale til det sentrale nivået ved universitetet. Bortsett fra at dette neppe kan være basert på faktisk kunnskap, bidrar ikke slike ytringer til å gjøre noen av oss bedre. Jeg håper derfor at vi i den viktige debatten om vår administrative virksomhet, kan møtes på et grunnlag der vi kan ha utviklende dialoger basert på realiteter framfor myter. Og framfor alt der vi tilkjenner andre - også de vi ikke kjenner - de beste motiver i sin innsats for NTNU.
Trond Singsaas
direktør for organisasjon og informasjon |