Humanister må bli mer næringslivsrettet (16.9.08, 08:37)

En nasjonal strategi for humanistisk forskning er rett rundt hjørnet. Forskningsrådet mener blant annet at humanistene må komme seg ut i næringslivet for å bli mer relevante.

Forskningsrådet har brukt to år på å formulere en ”Nasjonal strategi for humaniora”. Nå er dokumentet i trykken. På bakgrunn av fagevalueringer de siste årene peker det på en rekke problemer.

Svak ledelse og manglende langsiktig og strategisk tenkning preger mange av fagmiljøene i Norge. Miljøene er gjennomgående for små og fragmenterte, og den enkelte forsker sitter for mye for seg selv og forsker.

Inngrep med næringslivet
Arbeidsgruppen bak dokumentet mener at humanistene må bli flinkere til å finne nye arenaer, for eksempel gjennom å bli flinkere til å selge seg inn mot næringslivet:

”Det er nettopp ved å integrere humanistiske perspektiver i sosial og teknologisk innovasjon at samfunnet at samfunnet kan få nytte av den humanistiske forskningen,” heter det i strategiplanen.

Språkteknologi og NTNU-prosjektet FONEMA i samarbeid med Telenor blir brukt som eksempel til etterlevelse.

Her foreslår Forskningsrådet at de humanistiske fakultetene setter av egne midler til en næringslivsmegler, og at Kunnskapsdepartementet oppretter egne nærings-PhD-stipend for humanister.

Foreslår økte bevilgninger
Det ligger også potensielt godt nytt for humaniora i meldingen.

Forskningsrådet mener nemlig at en mer slagkraftig forskningssektor må styrke finansieringen. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at de humanistiske grunnbudsjettene økes.

- Fra Forskningsrådets side ligger det en forventning om økte midler til humanistisk forskning, ifølge direktør ved Avdeling for humaniora, Torunn Haavardsholm.

REAGERTE PÅ MANGLENDE omtale av humaniora i forrige stortingsmelding. Petter Aaslestads (her sammen med Trond Giske) henvendelse til daværende utdanningsminister Kristin Clemet resulterte i en bestilling til Forskningsrådet om en helhetlig strategiplan for feltet. Det er denne som nå foreligger. Foto: Rune Petter Ness/NTNU Info.

Betinget optimist
Professor Petter Aaslestad er leder for Humaniora-komiteen i Norges forskningsråd og var en av initiativtakerne til å etablere en nasjonal strategi for humaniora.

Han har ikke vært direkte involvert i utarbeidelsen av dokumentet, men har fått anledning til å gjennomgå det.

- Først og fremst synes jeg prosessen har tatt irriterende lang tid, sier Aaslestad til Universitetsavisa. - Resultatet er også litt utvannet. På den annen side er det flott at Forskningsrådet nå vil gjøre ”samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger” [prosjektområde i NfR. journ.anm.] til en hovedsatsing. Slik jeg ser det er dokumentet en strategi for å få humaniora bedre integrert i forskningssystemet. Det handler om å synliggjøre viktigheten av humaniora i samfunnsutviklingen.

Aaslestad er betinget optimist i spørsmålet om finansiell utvikling innefor humaniora.

- Om humanistene evner å bidra innenfor stadig flere forskningsfelt, tror jeg også bevilgningene vil øke, sier han.

Næringslivet er et av disse feltene.

Profileringsproblem
Til tross for en omfattende vitenskapelig publisering og høy deltakelse i samfunnsdebatten, er humanister ofte usynlige som forskere. Et grunnleggende problem for synligheten er at forskere innenfor de myke fagene oppleves som meningsbærere og ikke forvaltere av forskning, mener Forskningsrådet.

Å endre denne oppfattingen er en forutsetning for å styrke humanioras mulighet for å komme seg lengre fram i køen foran bevilgende myndigheter.

Humanister utgjør 17 prosent av vitenskapelig personell innenfor høyskole- og universitetssektoren, mens feltets andel av driftsutgiftene til FoU bare er syv prosent.

Av:Tor H. Monsen