LESERBREV

Kathrine Skretting: NFRs Humaniorasstrategi (17.9.08, 11:53)

Humaoniorastrategien er en god nyhet! Strategien er kommet i stand på initiativ av tidligere dekan Petter Aaslestad, som med de andre norske HF-dekanene i ryggen fikk gjennomslag for at forskningspolitikken også må ha ambisjoner på humanioras vegne, og at humaniora kan levere verdifulle bidrag for å nå de målene som forskningsmeldingen trekker opp. Dette er det første som skal understrekes: Humaniorastrategien er ikke en strategi for humaniora i seg selv, men for humaniora i lys av den forskningspolitikken som forskningsmeldingen trekker opp.Viktig her er som kjent grunnforskning, tematiske forskning (energi, mat, hav, helse med mer) og innovasjon.

Tor Monsen i Universitetsavisa foretar en noe overraskende lesing av den nye humaniorastrategien, når han hevder at den peker ut veien for humanistene rett inn i næringslivet, og at strategien er kommet i stand for å bøte på dårlige forskningsresultater. Tvert i mot viser strategien at humanioraforskerne står for 18,6 prosent av de publiserte forskningsresultatene i årene 2005-2006, mens humanioras andel av de totale driftsutgiftene til FoU i Norge utgjør 7 prosent. Vi humanister gjør det men andre ord bra, ikke minst på basis av kostnadsandelen.

Men det er noen utfordringer. Vi har for eksempel for mange små forskningsmiljøer. For å styrke humaniora peker strategien på fire områder:

- styrke samarbeids og nettverkstiltak
- styrke forskerutdanning og rekruttering
- styrke synligheten og anvendelsen av humanistisk forskning
- styrke finansieringen

Mye tyder på at Tor Monsen har festet seg ved det tredje strekpunktet i sin reportasje i UA. Det er et punkt, men ikke det eneste punktet, miljøene skal ta fatt i. Vi trenger flere tverrfaglige prosjekter, mer forskningskontakt med nærings- og arbeidsliv, nye typer av prosjekter som adresserer nye problemstillinger. Også fordi, som strategien dokumenterer: humanioraforskningen er det området som har den klart laveste budsjettveksten i norsk forskning i perioden 1993–2005. Det satses mye mer på mat-nat-forskning, medisin og helsefag, samt teknologi. Vi trenger flere humanister som deltar i tverrfaglige prosjekter. Ikke bare av ressursmessige årsaker, men også fordi humanistiske forskningsfelt som etikk, kommunikasjon, historie, sosiale og kulturelle forhold kan inngå i tematiske forskningsprosjekter om for eksempel energi og mat. Det kan styrke helheten i prosjektene hvis forskere fra humaniora bidrar til at slike forhold behandles på kompetente måter.

Kathrine Skretting
Dekan, Det historisk-filosofiske fakultetet