|
LESERBREV Walter Keim: Fra øredøvende taushet til praktisering av ytringsfrihet?
(17.9.08, 13:29)
Jeg ser i Universitetsavisa en livlig debatt om valgt eller ansatt rektor. Slike debatter ønsker jeg også for HiST.
Ytringsfrihet er ifølge norsk lov en grunnlovfestet menneskerett som ved motstrid skal gå foran andre bestemmelser i lovgivningen.
Utfordringen ved innføringen av styrket ytringsfrihet er ifølge St.meld. nr. 26 (2003-2004) (se 4.11.5 Departementets vurderinger) at «arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk - styrke sin 'dannelse' - og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte».
I tillegg trådte nye regler om ansattes varsling i kraft fra 1. januar 2007. Målet med de nye reglene er å fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. HiST ble i et etatsstyringsmøte med departementet 15.5.08 minnet på oppgaven.
”I praksis synes imidlertid den øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser" (Henning Jakhelln: "Ytringsfrihet i arbeidsforhold").
Denne øredøvende tausheten blant ansatte har jeg hørt i lang tid. I samtaler med andre utlendinger forundrer vi oss over hva norske arbeidstagere finner seg i uten å si ifra.
På den foreløpige oversikten over saker til HiSTs styremøte 14.10.08 finner vi "Etikk i forvaltningen". Vil HiST klare utfordringen med å styrke ytringsfriheten og innføre varlingsrutiner, som f.eks. NTNU og Trondheim kommune (25.1.2007) allerede har innført?
En sammenlikning med NTNU gir nemlig følgende bilde:
Ved NTNU tar rektoren seg av en varslingssak (Universitetsavisa 15.2.08). HiST ga tilrettevisning til en varsler. Saken ble 18.8.08 brakt videre til Sivilombudsmannen, som har tilskrevet HiST 28.8.08.
NTNU har utarbeidet retningslinjer for varsling (Universitetsavisa 2.6.08). Varslingsrutiner er utviklet (O-Sak 15/07, 1.8.08). HiST ble i et etatsstyringsmøte 15.5.08 minnet på oppgaven. Klarer HiST det med forsøket 14.10.08?
NTNU gjennomførte en AMU-høring i organisasjonen. Vil HiST gjøre det samme?
NTNU valgte sist sommer foretrukket løsning på basis av en finansieringsplan med kostnadsoverslag. HiST kan fremdeles ikke redegjøre for kostnadene ved campusalternativene, selv om departementet underkjente planene 21.12.07 pga. at merverdien ikke var dokumentert.
NTNU oppjusterte leiekostnadene ved sine Øya-helsehus fra 3 til 5,4 millioner pga. info fra meg. HiST nekter fremdeles å gi innsyn i inventardelen av leiekostnadene og endelige leiekostnader inkludert overskridelsene.
Ved NTNU har det vært avholdt 10 AMU-møter i tidsrommet 2007-2008. HiST har avholdt 1 AMU-møte i samme tidsrom.
Ved NTNU er både AMU-materiale og postlisten åpent tilgjengelig. Når flytter HiST den "offentlige postjournalen" og AMU fra den lukkede ansattportalen til den åpne portalen?
Klarer HiST å komme på samme nivå?
Hittil synes det som om en del av "HiST-koden" består i at HiST går rundt grøten i alle de ovennevnte sakene, og også i følgende saker:
Analyse, problemrettete tiltak og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsens største forbedringspotensial, nemlig styringskvalitet i ledelsen, har ikke blitt gjort, dvs. O-sak 003/2008 til styret nevner det ikke.
I omorganisering ORG2002/ADM2003 ble det gjort en feil, med den følge at en del administrativt ansatte ikke fikk noen informasjon om hva de skulle arbeide med, og arbeidet ble delvis utført av midlertidig ansatte. Leksen-utvalget, som skulle ordne opp i problemene, hadde ikke informasjon om at antall ansatte økte med ca. en fjerdedel som følge av omorganiseringen, som skulle effektivisere. Senest i IDF-møtet 29.8.08 ble det gjort oppmerksom på at "administrasjonsordningen etter ADM 2003 ikke fungerer".
Særavtalen om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene ble sagt opp 1.6.06 og falt bort fra 1.8.07. Allikevel trengte HiST 1.9.08 hjelp fra riksrevisjonen for å tilpasse seg den nye situasjonen, og synes ikke ennå helt enig med seg selv om hvordan dette skal foregå. Arbeidstagerorganisasjonene har 29.8.08 spurt om innsyn i korrespondensen med riksrevisjonen.
I Adressa kan man lese at også i omstillingssaken går HiST rundt grøten (Adressa 28.06.08). Ifølge arbeidstagerorganisasjonene (IDF-møte 29.8.08) er "den fremlagte HS-saken (omstilling) irrelevant for den situasjonen som HiST er i nå, og det brukes tid på en sak som kanskje vil vise seg å være unødvendig".
Det største ansvaret for å løse problemene tilligger flertallet i HiST-styret:
Det ble riktignok vedtatt et plan for kostnadsoverskridelsene ved Øya helsehus i januar 2007, men oppfølgingen og tilsynetet fram til innflytting i mai 2008 har vært fraværende. Ansatterepresentanter ønsket 2.9.08 en orientering.
Den lovsfestete innsynsretten i leiekostnadene for Øya helsehus ble krenket 18.6.08.
Arbeidsmiljøutvalget har rapportert om bare ett møte i perioden 2007-2008 (HS-O-019/2008 punkt 4), uten at styret har reagert.
Ledelsen rapporterer ikke det største forbedringspotensialet (forbeding av styringskvalitet) til styret (O-sak 003/2008). Bare HiSTs ansatterepresentanter i styret hadde mulighet til å holde seg informert.
Styret pålegger ikke ledelsen å legge fram finansieringsplan og kostnadsoverslag for planene om ny campus og overlater det til KS1. Er det fare for enda en underkjennelse fra departementet?
Etter at styret veiledet ledelsen litt i begynnelsen av omstillingen, godtar flertallet i styret nå at ledelsen går rundt grøten og produserer "irrelevante" utredninger (IDF møte 29.8.08).
Kravet om å styrke styrets tilsyn med HiST-ledelsen synes å ha 3 styrestemmer for tiden, noe som allikevel er et skritt i riktig retning for å løse problemene.
Når avdelingen legger opp til en rasjonell diskusjon i omstillingen med bl.a. studiepoengproduksjon, møtes det med "argumenter" som "Når er polemikken slutt?" og "Vil dere bli satt under administrasjon?" samt konstruerte underskuddstall, dvs. ledelsen legger ikke opp til en "søndagsskole". Det er derfor umusikalsk at ledelsen krever fra ansatte som ikke er søndagsskoleelever å bli det. Det ville være bedre for å løse HiSTs problemer å la "1000 blomster blomstre" og slippe ytringene fri.
Overskriften "Etikk i forvaltningen" synes ikke å love særlig bra. Vil AMU i HiST våkne opp? Vil det bli en høring, som ved NTNU? Vil HiST klare utfordringen med å legge til rette for et bedre klima for ytringsfrihet som styrker HiSTs dannelse på området?
Overgangen fra direkte til representativt demokrati og nå til en autoritær spissteltmodell for ledelse har innskrenket den tradisjonelle akademiske friheten til å velge egne ledere. Kan styrkingen av ytringsfriheten ifølge arbeidsmiljøloven og menneskerettsloven utligne noen av ulempene med svekkelse av intern demokrati i høgskolene? Kan dette igjen styrke rekrutteringen?
Walter Keim | 
