Forsvinner siv.ing.-graden?
(18.9.08, 14:26) I takt med at gradssystemene i Europa blir stadig mer harmoniserte, renner timeglasset ut for den gamle og særnorske siv.ing.-graden. Det mener panelet av internasjonale eksperter som har evaluert utdanningen. Dette er den første helhetlige evalueringen av sivilingeniørutdanningen på ti år ved NTNU. Utvalget - bestående av forskere og undervisere fra både nordiske og europeiske tekniske universiteter – har foretatt en rekke intervjuer av studieorganer, undervisere og studenter.
| FAKTA | Noen av innvendingene fra komiteen som har evaluert sivilingeniørutdanningen:
Finansiering: Mangel på midler er primært et internt, strukturelt problem, og ikke et spørsmål om statsbudsjettet.
Studieprogrammene: Leder av studieprogrammene burde ha mandat til å bytte lærere og læringsmetoder.
Pedagogikk: Det er stort sett svært konservativ pedagogikk innenfor siv.ing.-utdanningen.
Overlapping: Det finnes kanskje for mange programmer i dag, som i tillegg er delvis overlappende.
2020: NTNU må bestemme seg om det ønsker å sikre sin nasjonale posisjon som primær sivilingeniørleverandør, eller om det vil strekke seg etter de strategiske målene for 2020.
Bologna: Om harmoniseringen av studieløp fortsetter ute i Europa, bør NTNU vurdere å erstatte den integrerte siv.ing.-graden med en bachelor pluss master i tråd med Bologna-erklæringen. |
Ekspertene understreker at NTNU har et generelt godt læringsmiljø for siv.ing.-skolering, men peker samtidig på en rekke forslag til forbedringer.
Annerledesgrad
Bologna-erklæringen fra 1999 tar sikte på å harmonisere studieløp og -grader blant de europeiske universitetene for å øke studentmobiliteten.
Siv.ing.-utdanningen er bare delvis kompatibel internasjonalt. Innenfor det såkalte Nordic Five Tech - de fem fremste tekniske universitetene i Norden - kan Gløshaugen-studenter forholdsvis enkelt ta deler av utdanningen i et annet land, ifølge seniorrådgiver i Studieavdelingen, Åge Søsveen.
I europeisk målestokk er imidlertid sivilingeniørtittelen en "annerledesgrad". Komiteen har diskutert mulighetene for å omdanne den kompakte, femårige utdanningen til en tre- pluss toårig variant, etter inndelingen i bachelor- og mastergradene.
Mulig å beholde?
Dagens system har stor støtte blant både ansatte og studenter, mener utvalget. Utvalget selv er splittet. Den enes om at hvis den europeiske integrasjonen etter Bologna-modellen fortsetter i årene fremover, bør NTNU være klar til å tilpasse seg standardordningen.
- Er det mulig å beholde den integrerte, femårige sivilingeniørgraden på litt lengre sikt?
- Det er blant annet dette som skal diskuteres ved universitetet i tiden fremover, sier Åge Søsveen, som har vært sekretær for komiteen.
Prorektor for utdanning Julie Feilberg vil ikke uttale seg om dette spørsmålet til Universitetsavisa før hun har gått grundigere gjennom materialet.
 |
| PROREKTOR JULIE FEILBERG blir sentral i arbeidet med å fordøye evalueringen denne høsten. Allerede neste uke starter rektoratet prosessen med et todagers seminar. Arkivfoto: NTNU Info/Elin Fugelsnes |
Masseprodusent eller eliteskole?
Sivilingeniørutdanningen er i en misunnelsesverdig posisjon med sine mange søkere.
NTNU - om det vil – kan hanke inn langt flere studiepoeng og penger fra staten om det gjør døren høyere og porten videre. Rektor lobber for tiden i Kunnskapsdepartementet med sikte på å få utvidet rammene for studieplasser innenfor tekno-fagene, ifølge Søsveen. Industrien hamrer på Gløshaugen-dørene, og forlanger flere kandidater.
Å innføre en lavere terskel leder til et viktig spørsmål om strategisk veivalg. Ønsker NTNU å sikre sin nasjonale posisjon som nærmest hoffleverandør av sivilingeniører, eller skal det søke å bli en eliteskole, i tråd med de strategiske målene for 2020?
NTNU utdanner rundt 80 prosent av alle sivilingeniører i landet. Det gir universitetet et politisk ansvar for å dekke etterspørselen etter kvalifisert teknisk arbeidskraft.
Denne innbakte strategifloken er et av komiteens ankepunkter.
Lang prosess
Rektoratet vil presentere resultatene av evalueringen i Rådssalen på Gløshaugen i morgen, fredag. Neste uke arrangerer universitetet seminar for å diskutere forslagene ekspertene har kommet med.
Dette vil antakelig markere starten på en lang prosess.
Hele rapporten finner du her.
Av:Tor H. Monsen | 
