PORTRETTET: CHRISTIAN FOSSEN
Fossens informasjonsflyt (22.9.08, 10:06)

Christian Fossen kommer rett fra «påfyll»-foredrag for Informasjonsavdelingen, i dag ironisk nok om sykling. NTNUs sponsing av Tour de France ga som kjent en tour de discussion i sommer, uten at motvinden la noen demper på pågangsmotet.

Fram mot stillingen som informasjonssjef ved NTNU har det vært mange etapper, men det har hele veien vært journalistikken som har styrt løpet.

- Jeg har alltid vært opptatt av politikk og samfunnsutvikling og fant da ut at journalistikk måtte være tingen å holde på med.

AKADEMIA, INFORMASJON OG JOURNALISTIKK: Fossen så først og fremst akademiske studier som en god bakgrunn for å drive med det han egentlig ville, nemlig journalistikk.

Akademisk reklamemaker
Med diskré designerbriller og stilfullt, men avslappet kledd gir han inntrykk av å være én del fra akademia og én del fra reklame- og kommunikasjonsbransjen.

Han begynte med å studere juss, men testamentariske gaver og arverett var ikke det mest spennende 20 år gamle Fossen kunne tenke seg. Så det ble statsvitenskap i stedet. Motivasjonen var at dette kunne være en bra bakgrunn å ha med seg som journalist.

- Journalistikk er et utrolig spennende yrke. Det har ført til at jeg har truffet mange interessante mennesker opp igjennom årene.

Han ser at journalistikken også har hatt sine ulemper.

- Det er mye stress, og man kan bli sliten i lengden av å løpe etter blålys.

Statsvitenskap, offentlig rett, u-landskunnskap og utdanning fra journalisthøgskolen i Volda er den formelle utdanningen kort oppsummert. I Volda gikk han radiolinja og fikk praksisplass i NRK.

Gründeren
Så startet karriererittet, enkelte ganger med ledertrøye, andre ganger som ansatt. Han tilbrakte det meste av åttitallet i NRK. Etter endt periode der ble neste etappe ambisiøst nok å starte sin egen TV-stasjon i Trondheim. Trøndelag kringkasting (TK-TV) kom i gang i samarbeid med en kollega.

- Kanalen drev vi i fire år. Så ble vi kjøpt opp av Allerkonsernet og andre kapitalkrefter som skrev aksjekapitalen opp og ned så mange ganger at vi som startet det hele ikke klarte å henge med og til slutt mistet eierrettighetene til vår egen stasjon.

De prøvde å drive en stund videre, men stasjonen ble til slutt lagt ned. Lærdommen fra motbakkene kommer uansett godt med.

- Jeg lærte mye om hvordan det var å starte egen bedrift og hvor mye arbeid og krefter du må legge ned for å lykkes.

Etter fire år som informasjonssjef for Direktoratet for naturforvaltning startet han igjen et nytt firma, et medietreningsbyrå som fortsatt eksisterer, selv om Fossen ikke er med på laget lenger. Medietreningen skinner også tydelig igjennom under dette portrettintervjuet. Merkevarebyggingen ligger i fingerspissene.

Veien videre ble forskningsjournalistikk hos "Schrødingers katt", og etter hvert havnet han i Gemini, etter et lite avbrekk hos et kommunikasjonsbyrå. I mai i fjor tiltrådte han stillingen som informasjonssjef ved NTNU.

IDEALIST OG NTNUs MANN: Det er langt fra politisk aktivisme med Den reisende folkehøgskolen til NTNUs tradisjonsrike ganger på Gløshaugen.

Fossens politiske oppvåkning
Fossen er politisk engasjert, noe omgivelsene ikke kan unngå å registrere.

Interessen for politikk ble vakt da han som 12-åring fikk oppgave på skolen hvor elevene skulle representere et parti i forbindelse med et stortingsvalg. Han og en kamerat skulle representere Norges Kommunistiske parti, noe som førte til samtaler med partileder Reidar T. Larsen. Han ga unge Fossen noen helt nye perspektiver på hvordan man kunne se verden.

- Nå ble det ikke sånn at Norges Kommunistiske parti ble mitt parti, men det var noe som traff meg veldig, tanken om fellesskap og solidaritet.

Fossen vokste opp i et såkalt møblert hjem, og det var ofte heftige diskusjoner i heimen.

- Jeg var partipolitisk svært uenig med min gamle far, men samtidig ser jeg at jeg også fikk med meg en viktig, grunnleggende verdi hjemmefra, nemlig kravet om rettferdighet, mener han.

- Jeg ønsker at samfunnet skal ha en ramme av trygghet, slik at alle skal få sjansen og alle skal bli tatt vare på, for det er jo ikke sånn at alle er unge og friske hele livet, eller at vi alle starter med det samme utgangspunktet. Derfor trenger vi noen gode fellesskapsløsninger i samfunnet, men innenfor disse rammene må hver og en få forme sitt liv som man vil.

Idealistisk og ung dro han ut i verden, nærmere bestemt til Afrika. Dette var gjennom Den reisende folkehøgskolen, det første året den eksisterte i Norge, nemlig i 1978. Fem gamle busser og en lastebil var transporten.

- Denne turen ga noen fantastiske opplevelser, jeg tror nok jeg kan si at jeg er en av de få som har skiftet clutch i Sahara. Dette var et år hvor det skjer så mye at du husker nesten hver eneste dag, et år som ikke er likegyldig. Jeg husker spesielt da vi kom til Ghana, hvor folk kom springene ut på gata og spurte oss; har du noe sted å sove, har du fått mat, er det noe vi kan gjøre for deg? Generøsiteten deres på tross av fattigdommen gjorde meg ydmyk.

- Jeg husker en mor kom bort med barnet sitt og spurte søstra mi om hun kunne ta ham med seg. Mora ville så gjerne at han skulle ha en framtid, og dette var den eneste muligheten.

Idealismen har senere gitt seg mange forskjellige utslag: Som vara i bystyret i SV, representant i fellesrådet for det Sørlige Afrika og nestleder i styret i Framtiden i våre hender.

Et nøytralt språk
Å ordlegge seg på esperanto faller lett for Fossen. Det å ivre for utbredelsen av esperanto har mange betydningslag.

Han forklarer det slik: - Når vi bruker engelsk, så vil alltid de som har engelsk som morsmål ha fordelene. Esperanto er tenkt som første fremmedspråk for alle, et nøytralt språk, det er ingens språk, men alles språk. Ingen er den andre underlegen, og man møtes på en nøytral grunn. Det er jo ingen selvfølge at engelsk eller anglo-amerikansk kultur skal være enerådende.

Interessen for esperanto har ført til mange og enkelte annerledes reiser og sideveier. Det arrangeres verdenskongresser i esperanto hvert år, hvor det kommer en to-tre tusen mennesker. Dette foregår på stadig nye steder. Esperantister besøker også hverandre. Selv Trondheim har esperantistene funnet veien til og fått husly hos Fossen og samboeren. Selv har de besøkt eperantister for eksempel i Japan.

- Det er veldig spennende å komme hjem til folk og oppleve deres virkelighet på nært hold i stedet for å bo på et hotell og se ting fra utsiden.

SYKKELENTUSIAST: Christian Fossen sto midt i stormen rundt NTNUs Tour de France-sponsing i sommer. Selv tar han gjerne også en tur på to hjul.

Kritikken av Tour de France
- Jeg synes grunnleggende at diskusjon er bra, er kommentaren til sommerens sykkelritt-sponsing.

- Det er to forutsetninger, det ene er at det baserer seg på fakta, hvilket diskusjonen i denne situasjonen ikke gjorde, og det andre er at den er saklig. Det som er positivt er at når folk har innspill og synspunkter på det vi gjør, så er det fordi folk er grunnleggende opptatt av NTNU.

Skilsmissen med Universitetsavisa
Som tidligere redaktør av Universitetsavisa, hvordan har han opplevd prosessen med å skillle ut Universitetsavisa fra Informasjonsavdelingen ved NTNU? vil Universitetsavisas utsendte vite.

- Styret har sagt at de ønsker en uavhengig redaksjon, og jeg har ingen sterke følelser i forhold til det. Vi hadde en ordning som fungerte greit, og Universitetsavisa ble styrt etter journalistiske prinsipper hvor takhøyden var stor. Jeg kan ikke huske noen saker som i utgangspunktet ble stoppet. Vi hadde noen kjøreregler som gikk på at om vi tok opp kontroversielle saker, så var det viktig at begge parter kom til orde samtidig, slik at det ikke gikk en uke eller mer imellom. Målet var ikke å skape mest mulig konflikt på univeristetet, men heller å få opp saker som skjer, få opp ting til debatt. Målet var aldri å lage en menighetsavis, men å lage et godt journalistisk produkt. Som tidligere journalist og redaktør har jeg et nært forhold til både Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og kritisk journalistikk. Derfor er det heller ikke noe problem å forholde seg til styrets beslutning. Nå er oppgaven å sørge for et nært og godt samarbeid med redaksjonen i Universitetsavisa, slår Fossen fast.

- Vi holder på å bygge det opp dette samarbeidet, vi har jo ikke hatt så lang tid på å gjøre det. Jeg har et veldig godt inntrykk av Audhild. De to andre kjenner jeg jo også godt siden de kommer fra Informasjonsavdelingen. Derfor tror jeg at dette skal gå veldig bra, og styret forutsetter jo at vi samarbeider.

Mistet informasjonskanal
Han ser at Informasjonsavdelingen har mistet en kanal for å få ut informasjon.

- Ja, vi mistet en kanal som vi hadde muligheten til å bruke, men vi skal jo fortsatt ha et nært samarbeid. Vi har ansvaret for Innsida, Gemini og produksjon opp mot nettstedet Forskning.no. Rollene er litt annerledes fordelt enn før, men forhåpentligvis blir det en god løsning for universitetet. Det er jo det eneste som teller. Universitetsavisas oppgave blir å se universitetet kritisk i kortene, speile virkeligheten på universitetet både på godt og vondt, også det gode selvfølgelig. Nå har jo Universitetsavisa begrensede ressurser, så det er grenser for hva de når over.

Om Ari Behn
Jobben som informasjonssjef tar mye tid, men når han får litt fri, står samboeren høyt på prioriteringslista til Christian Fossen.

- Det å være sammen med ham er det valget jeg er mest glad for å ha tatt.

Nå har paret holdt sammen siden 1980.

Litterær avkobling er også noe han får tid til innimellom, da mest skjønnlitterært. Sist leste bok var Bakgård av Ari Behn.

- Da jeg leste den tenkte jeg, hva sier kongen og dronningen til dette da, he he. Det var noen heftige beskrivelser av både det ene og andre, men han kunne fortelle en historie, det må jeg si.

Tekst og foto: Solveig Hovstein