LESERBREV

Trond Andresen: Hvorfor er så få av oss i mediene? (22.9.08, 10:24)

- Her er en grunn:

Undertegnede er en ganske ivrig deltaker i samfunnsdebatten. Og i den grad jeg har noe faglig å melde, stiller jeg som regel opp på det også. Den siste uka har jeg hatt en opplevelse som jeg tror er ganske typisk, og som forklarer hvorfor mange akademikere er skeptiske til å bli intervjuet. Det handler her om en variant av Murphys lov: "Som intervjuobjekt er du garantert at noe vil bli feil i det som kommer på trykk, og på en slik måte at det er pinlig for deg."

Torsdag siste uke får jeg en telefon fra en reporter fra AFP, som er basert i Paris. Han har (antagelig via Google eller noe slikt) funnet et working paper på mitt nettsted, som blant annet inneholder en dynamisk modell av kortsiktige svingninger i et aksjemarked. Nervøsitet og svingninger i finansmarkeder er jo et aktuelt tema i disse dager.

På forsida av artikkelen står min tilknytning helt tydelig.

Denne AFP-artikkelen har så blitt plukka opp av en NTB-journalist som har oversatt den til norsk. Norsk Telegrambyrå tilbyr sine artikler til alle norske aviser, og ved en tilfeldighet finner jeg dette på Aftenpostens økonomi-nettsted E24. Der er jeg blitt atferdsforsker, som er feil. Og jeg heter vekselvis Andresen og Andersen.

For folk som kjenner litt til meg, men ikke kjenner historien bak dette, kan inntrykket bli at jeg gir meg ut for å være fagperson på et felt som ikke er mitt. Noe som sjølsagt ikke betraktes med særlig velvilje i et universitetsmiljø.

Det er ikke første gang jeg opplever sånt. Og jeg har ikke tenkt å avvise intervjuforespørsler i framtida. Men da må vi som har denne innstillinga akseptere at Murphys lov for intervjuer med forskere nesten alltid vil slå til: "Noe vil bli feil i det som kommer på trykk, og på en slik måte at det er pinlig for deg."

Trond Andresen
kybernetiker, for svingende!!