LESERBREV

Svein Kristiansen: Prodekanens rop fra grasrota (22.9.08, 16:00)

Prodekan Asbjørn Rolstadås kommer med en belæring av styremedlem An-Magritt Jensen i Universitetsavisa den 12.09. Stjerneargumentet hans er at norsk industri drives etter demokratiske prinsipper, og da er jo heller ikke såkalt profesjonelt ”management” noen trussel for NTNU. Vel innrømmer han at det er litt foruroligende at avstanden mellom topp og bunn i organisasjonen har blitt større, men man må da la ledelsen få en sjanse til å utvikle seg. Nå kan man vel neppe vente seg noe annet synspunkt fra en som søkte dekanstillingen på IVT. Professor Jensen ga dessuten uttrykk for ganske klare synspunkter på universitetsledelse før hun ble valgt, så hun fikk neppe stemmen til kollega Rolstadås.

Man kunne vente seg en litt tyngre analyse av fortreffeligheten av ansatt faglig ledelse kombinert med avvikling av kollegiale organ. Selv har jeg den naive forestillingen at en rektor skal være opptatt av mer enn økonomi og resultatparametre. Det er dessverre ganske lite systematisk kunnskap om god universitetsledelse, og det er vel også forklaringen på de mer eller mindre godt funderte og hyppige reformene i sektoren. Imidlertid er det gjort forskning i USA som viser at akademia i stor grad imiterer ledelsesfilosofier i næringslivet, men dessverre først flere år etter at de har blitt forlatt i denne sektoren (R. Birnbaum: ”The Life Cycle of Academic Management Fads”, The Journal of Higher Education Vol 71 (2000) No 1).

Selv har jeg i et tidligere innlegg pekt på at ansettelse av ledere på alle nivåer nødvendigvis må skape en større avstand mellom topp og bunn i et system som vårt. Og dette har også blitt dokumentert ganske tydelig de siste årene av dagens regime. Rolstadås synes jo det er så gromt at vi har fått en ledelse med beslutningsdyktighet og større effektivitet. Men det er vel også relevant å se på hva slags beslutninger som er fattet. Jeg har tidligere listet opp noe av merittlisten, og det kunne jo være greit - i mangel av svar fra rektor - å få Rolstadås’ sin vurdering av hvordan disse grepene vil bidra til å bli internasjonalt fremragende:

1. Fremdriften av Campusprosjektet til tross for kompakt motstand fra de ansatte og helslakt av gjennomføringsplanen fra departementet. Hvor er lederne som skal skape entusiasme for sine visjonære ideer, og burde denne saken være på toppen av agendaen?
2. Forsøket på å konfiskere de vitenskapelige ansattes intellektuelle rettighet gjennom en betenkning som hverken holdt faglig juridisk mål eller var særlig klok.
3. Forslaget om å gi lederne større frihet til å ansette vitenskapelige medarbeidere, og tilsvarende mindre vekt på kompetansevurderinger.
4. Langvarig motstand mot å akseptere at vitenskapelige ansatte har en individuell forskningsrett og -plikt.

Det kan til slutt være fristende å vise til professor Roald Bjørklund ved UiO som snakker om fremtidens smarte og intelligente organisasjoner (foredrag i UNIO 22.10.07). Disse møter de vanlige utfordringene som konkurranse og tilpasning til endrede ytre betingelser. Men en like viktig forutsetning for å lykkes er å utvikle en sunn organisasjon med vekt på verdier som altruisme, trygghet, involvering og gjensidig kommunikasjon. Den nåværende ledelsens vekt på teknokratiske styringsvariable viser at NTNU er på en annen planet. Det er i det hele tatt et tankekors at vi er i ferd med å utvikle en organisasjon hvor de fagliges og vitenskapeliges synspunkter marginaliseres. Det er for så vidt i samme ånd at det tas lett på respekten for Hovedavtalens krav til medbestemmelse og at de ansattes representanter ikke får delta i dekanmøtene. Studentene er derimot en del av ledergruppen til rektor - må vite!

Svein Kristiansen
leder av Forskerforbundet ved NTNU