Finner ukjente graver (24.9.08, 12:11)

Med geoteknisk høyteknologi kan arkeologer fra NTNU redde Norge fra å bryte Genève-konvensjonen. Men da trenger de midler. Rektoratet vil ikke love hastemidler.

Det er Norges Røde Kors som hevder at norske myndigheter bryter internasjonal lov på det groveste ved ikke å kartlegge massegraver av falne soldater fra Andre verdenskrig.

FALSTAD-SKOGEN: Arkeologer fra Vitenskapsmuseet og geotekniskere fra Irland på feltet. Foto: Marek E. Jasinski

Arkeologer ved Vitenskapsmuseet, med professor Marek E. Jasinski i spissen, har teknologien for å gjøre denne jobben. Jasinski kom nylig tilbake fra metodesøk utenfor Falstad-leiren.

Med avansert radarteknologi kan arkeologene finne spor etter menneskelige levninger, selv etter over 60 år. Det trengs ikke å grave, noe som uansett er ulovlig.

Trenger midler raskt
Jasinski mener det er stor sannsynlighet for at de kan ha oppdaget hittil ukjente graver med henrettede krigsfanger.

Irske teknikere har nå pakket sammen utstyret fra undersøkelsene for å lage en rapport og presentere de første, foreløpige funnene. Rapporten er ventet om to-tre uker, ifølge Jasinski.

Dataene kan komme til å avdekke bilder av nye og uoppdagede graver, som mest sannsynlig inneholder levninger av utenlandske soldater i tysk krigsfangenskap.

Planen er å dra tilbake til Falstadskogen i oktober for å kartlegge mer nøyaktig hittil ukjente graver som måtte finnes.

Men da trenger de midler, og det raskt. Marek E. Jasinski jobber nå febrilsk med å finne finansieringskilder for undersøkelsene. Fylkesmannen og Riksantikvaren er to av alternativene.

PROFESSOR MAREK E. JASINSKI viser på kartet over havbunnen hvor dypvannsutgravningene på Ormen Lange fant sted. Foto: Tor H. Monsen

- Vil ikke love
Men her bør også NTNU kjenne sin besøkelsestid, mener han.

Finnes det en godt gjemt konto for slike hastetilfeller?

Prorektor for forskning, Astrid Lægreid, vil ikke love penger overfor Universitetsavisa.

- Men generelt kan jeg si at NTNU på alle nivåer har strategiske midler for særskilte prosjekter som kan dels ut på kort sikt. For øvrig synes jeg dette tilfelle er et meget godt eksempel på en type ekspertise som kan bidra til å løse viktige samfunnsproblemer, sier hun.

Neglisjert felt
Norge har ifølge Røde Kors en stor plett på samvittigheten. Organisasjonen gikk nylig høyt ut og utfordret regjeringen på å ta affære for å sørge for at etterlatte etter falne soldater og krigsfanger har en grav å gå til.

- Genève-konvensjonen sier at statene skal sørge for gravlegging av alle soldater i felt, uavhengig av nasjonalitet, sier juridisk rådgiver i Norges Røde kors, Mads Harlem til Universitetsavisa.

Når det gjelder såkalte våte graver krever Røde Kors at myndighetene i alle fall skaffer seg en oversikt over vrak og levninger, og at det legges til rette for at etterlatte kan få opp sine slektninger.

Norges Røde Kors venter en juridisk vurdering av Norges mulige unnlatelse fra hovedkontoret i Genève hvilken dag som helst, ifølge Harlem.

Det norske Gulag
Enkelt er dette ikke. Vitenskapsmuseet er blant de fremste i verden innefor sitt felt i bruk av høyteknologi i kartlegginger og utgravinger, blant annet vist gjennom Ormen lange-prosjektet. Få miljøer i verden har erfaringer med denne type dypvannssarkeologi.

Vitenskapsmuseet og Falstadsenteret ønsker å sette i gang et prosjekt for å kartlegge mest mulig av denne siden av norsk okkupasjonshistorie gjennom ”Painful Heritiage”.

- Dette er upløyd mark. Jeg har fått en strøm av telefoner etter de siste dagers medieoppslag fra tidligere norske krigsfanger og andre øyenvitner som har opplysninger om fangeleire, sier Jasinski.

Ifølge professoren var det opp mot fem hundre leire i drift i okkupasjons-Norge. Tettheten av fanger og leire var den høyeste i Europa i forhold til landets folketall.

Førstehåndskildene er i ferd med å død ut, så det haster å få kartlagt ”det norske Gulag”.

Les mer om teknologien

Av:Tor H. Monsen