LESERBREV

Svein Kristiansen: Advokat Arnstads sjakktrekk (24.9.08, 15:50)

Universitetsavisa har i et intervju med styreleder Marit Arnstad skrevet at styret vedtok å utsette saken om tilsetting eller valg av rektor på grunn av uklare voteringsregler. Dette er jo ganske oppsiktsvekkende når lederen i fremlegget understreket viktigheten av å få avgjort saken i septembermøtet. Som kjent lever jurister godt av dårlig lovarbeide, men i denne saken er imidlertid avstemningsreglene ganske klare.

Arnstad uttaler i intervjuet: ”Vi har vært nødt til å utsette behandlingen på grunn av uklarhet i avstemningsreglene" og videre at problemet ligger i at universitetsloven både krever to tredelers flertall for å ansette rektor og for å reversere ordningen med ansatt rektor. Situasjonen er at styreleder ønsker et vedtak på å videreføre dagens ordning mens styremedlem Svein Lorentzen har et alternativt forslag på at rektor igjen skal velges. Dette er vel det som i sjakk kalles remis eller mao muligheten for at intet vedtak får kvalifisert flertall. Dette kunne jo ha vært en interessant situasjon, men for meg ser det ut til at Arnstad er nokså alene om dette problemet (advokatmaten). Ledelsen har imidlertid i sin store bekymring henvendt seg til departementet, men der sitter man fremdeles og ruger på spørsmålet.

La gå at spørsmålet er uklart for styreleder, men for den ledende juridiske professor på saksfeltet, Jan Fridthjof Bernt ved UiB, er saken krystallklar. I hans kommentarutgave til universitets- og høyskoleloven er spørsmålet ikke engang problematisert. Det er to paragrafer i loven som er relevante. § 9-7 (2) sier: ”Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer hvis ikke annet er fastsatt i denne lov”. Dernest § 10-4 (1): ”Styret kan vedta at rektor skal ansettes på åremål. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer”. Loven sier altså ikke noe spesielt om et vedtak om å gå tilbake til valgt rektor. Det betyr altså at et slikt vedtak skal fattes med simpelt flertall.

Undertegnede har googlet problemstillingen til Arnstad, men har ikke funnet noen lidelsesfeller som sliter med denne juridiske nøtten. Men selv om lovteksten er klar, må det jo være noe som er opphavet til denne utsettelsen. Man kan jo gjøre seg noen tanker i lys av innskjerpingen fra styreleder om at alle faste medlemmer må være tilstede ved behandlingen i oktobermøtet. Varamedlemmer holder åpenbart ikke mål. Et annet mulig halmstrå er en kommentar i innstillingen til Odelstinget fra KUF-komiteen: ”Flertallet legger til grunn at slikt kvalifisert flertall vil være nødvendig også om styret vil reversere tidligere beslutning om ledelsesmodell eller styresammensetning.” Problemet er bare at komiteen ikke skrev dette inn i lovforslaget. Dessuten var ikke dette noe tema i den videre behandlingen i Stortinget. Professor Bernt kaller dette for sin del en misforståelse i lys av lovens klare ord.

Man kan jo spekulere på hva slags svar ledelsen sitter og venter på fra departementet. Det mest nærliggende kan være noe i retning av at dersom intet forslag får nødvendig flertall, videreføres dagens ordning. Men dette er jo et tankekors når ledelsens forslag om videreføring ikke har fått kvalifisert flertall i en slik situasjon. For min del ville jeg foretrekke at man holdt seg til loven. Nå har imidlertid de ytre statsetater en nesegrus respekt for utredninger fra juristene i departementet. Giftige tunger sier at ”departementet mener” er en rettskilde som ligger tett opp mot grunnloven og med forrang til ordinære lover.

Svein Kristiansen
leder av Forskerforbundet ved NTNU (og varamedlem til styret)