NTNU går inn i skitten olje (26.9.08, 13:14)

NTNU knytter seg tettere til StatoilHydros omstridte oljesandutvinning i Canada gjennom en ny avtale som ble signert torsdag. - Vi vil anbefale NTNU å holde seg unna, sier Bellona.

VAKKERT LANDSKAP: Det er her i det vakre canadiske landskapet at verdens tredje største oljeforekomster befinner seg. Problemet er at det ikke går å utvinne oljen uten store miljøødeleggelser, lokalt som globalt. Foto: Harald Pettersen/StatoilHydro

StatoilHydro har fått mye og krass kritikk fra miljøbevegelsen for prosjektet med å utvinne oljesand og tungolje i Canada. Produksjonen av slik olje på land er svært ressurskrevende og fører blant annet til dramatisk høyere utslipp av klimagasser enn den tradisjonelle Nordsjø-utvinningen.

Torsdag denne uken inngikk StatoilHydro en forskningsavtale med NTNU og tre canadiske universiteter om forskning på ny teknologi for oljesandutvinning.

Omstridt på flere felter
StatoilHydros oljesandutvinning foregår i de canadiske skogene. Mens oljeselskapene lenge har kosentrert seg om oljen i de øverste lagene av jorden, borrer StaoilHydro seg ned til de dypere lagene. De månelandskapene som fremtrer ved at øvre lag av jorden graves opp og sendes til utvinning, oppstår dermed ikke. Så dypt som denne oljen ligger, kan den ikke graves opp.

FAKTA

Oljesand er en naturlig blanding av leire, sand, vann og tung råolje. Forekomstene skal være større enn de totale forekomstene av tradisjonell olje. Provinsen Alberta i Canada har en av de største forekomstene. Utvinning av olje fra oljesand er en av de mest energikrevende måtene å utvinne olje på. Oljen er også vanskelig å raffinere. Med dagens oljepriser er det imidlertid blitt lønnsomt å utvinne dette fossile brenselet. StatoilHydros oljesand-prosjekt kan resultere i CO2-utslipp på 7 millioner tonn årlig, ifølge E24. Det er mer enn alle norske privatbiler til sammen.

Derimot må oljen hentes opp ved at det bores brønner. Oljen i disse dype lagene kalles bitumen og er tyktflytende, som asfalt. For å få den opp, må den omdannes til flytende olje. Ulike teknikker for å varme opp jorden eller sprøyte damp ned i brønnene er utviklet. Det er her noen av de største globale miljøødeleggelsene produseres, ved at naturgass benyttes til å varme opp vannet. CO2-utslippene skal være rundt ti ganger så høye som ved oljeutvinning i Nordsjøen.

Det er foreløpig uklart hva NTNU konkret skal bidra med på forskningsprosjekter.

Miljøuniversitetet?
NTNU ønsker å fremstille seg som et universitet som kan frembringe løsninger på fremtidens miljøutfordringer. Blant annet finnes et Senter for fornybar energi (SFFE) og satsingsområdet Energi og miljø.

NTNU og rektor Torbjørn Digernes har undertegnet en såkalt MOU - eller intensjonsavtale - med universitetene i Calgary, Alberta og Vancouver Island om utveksling av doktorgradsstipendiater for å jobbe med alle områder av oljesandutvinningen.

StatoilHydro har fått mye kritikk for sitt engasjement i den svært forurensende formen for oljeutvinning.

Trenger energien
Torbjørn Digernes mener ifølge en pressemelding fra StatoilHydro at tungolje vil bli viktig i framtidens globale energiscenarioer, men at energiselskapene må forholde seg til de utfordringene som følger.

- Kommer ikke dette forskningssamarbeidet i konflikt med miljøprofilen til NTNU?

- Den globale energiforsyningen er slik at denne energiressursen vil verden få bruk for. Vi vil bidra til at utvinningen skjer mest mulig effektivt og miljøvennlig, sier Digernes til Universitetsavisa.

- Ingen tro på miljøvennlig utvinning
Miljøorganisasjonen Bellona har ingen tro på at det er mulig å komme frem til en miljøvennlig måte å utvinne oljesand på og mener derfor NTNU bør holde seg unna oljesandprosjektet.

- Vi vil heller anbefale NTNU å konsentrere forskningen om hvordan man kan stanse slike miljøfiendtlige prosjekter, sier nestleder Marius Holm i Bellona til Universitetsavisa.

Han begrunner oppfordringen med at oljesandutvinning fører med seg miljøproblemer på så mange felter og er så ressurskrevende at man uansett vil sitte igjen med en svært skitten industri.

OLJESANDUTVINNING: Med en oljepris på kraftig vei oppover, er det blitt lønnsomt å utvinne oljesand. Foto: Petro-Canada/StatoilHydro

- Hvis StatoilHydro insisterer på å bruke 100 milliarder på verdens mest miljøfiendtlige olje, bør de ikke sette i gang før forskningen og teknologien er på plass. Men jeg har liten tro på at det går an å gjøre oljesand miljøvennlig, sier Holm.

David Schindler, professorer i økologi ved University of Alberta – et av universitetene i samarbeidsavtalen – uttalte seg sterkt kritisk til NRK i august. Enorme landområder vil bli berørt av en utvinning:

- Et areal tilsvarende 36 prosent av hele det norske landareal blir berørt. Drikkevannet ødelegges; dyre- og fuglelivet likeså; og enorme rørgater går på kryss og tvers i villmarka, sa Schindler.

Saksøkes av urbefolkning
Samtidig melder Bergens Tidende at urfolket i Alberta-området, hvor oljesandutvinningen skal foregå, går til rettssak mot provinsen.

Oljesandutvinningen kan komme til å koste StatoilHydro dyrt i form av internasjonal og nasjonal anseelse. Gjennom dette kan også NTNU få slite med sin profil overfor både politikere og allmennheten.

Av: Audhild Skoglund og Tor H. Monsen