PORTRETTET: BODIL BØRSET
NTNU-er blir Hamsun-direktør (29.9.08, 09:55)

Bodil Børset tar med seg doktorgrad i litteratur og formidlingserfaring for å bli den første direktøren for det nye Hamsunsenteret.

Litteraturdoktor Bodil Børset drar snart til Hamarøy for å bli direktør for Hamsunsenteret. Foto: Tor H. Monsen

Hennes blandingskompetanse av doktorgrad i litteratur og formidlingserfaring fra Informasjonsavdelingen ble uimotståelig for headhunterne som rekrutterte henne.

Hun får ansvaret for å etablere, drifte og videreutvikle det nye Hamsunsenteret på Hamarøya, sammen med museet for barndomshjemmet Hamsund, og for bygdetunet på Oppeid.

- Skal vi ta en runde med ti spørsmål om Hamsuns biografi og bibliografi?

- Nei, det svarer jeg ikke på. Jeg er veldig ydmyk i forhold til Hamsun-forskere, men jeg er i alle fall en kjenner av Hamsun. Men jeg har vel som litteraturviter mer enn gjennomsnittlig god kjennskap til de sentrale verkene i Hamsuns forfatterskap og hovedlinjene i Hamsunforskningen, sier hun engasjert.

Etter å ha avklart rammene for intervjuet - at vi ikke skal snakke om Hamsun, begynner hun å snakke om nettopp Hamsun. Bare indirekte.

Tropismer og benpipernes hvisken
Ingen kan stille henne til veggs på den franske forfatterinnen Nathalie Sarraute (1900-1999).

Men har en doktorgrad om Sarraute noe overføringsverdi til den norske verdensforfatteren Knut?

Forbausende mye, hvis man bestemmer seg for det, viser det seg.

Begge ble over nitti, virket samtidig i noen tiår, og begge var opptatt av det underbevisste. Sarraute kalte det ”tropismer”, Hamsun ”benpipernes hvisken”.

Børset utdyper:

- Sarraute bygger sitt forfatterskap på tradisjonen for den moderne roman, som blant annet Hamsun var med å skape. Sarraute snakker om de ørsmå sinnsbevegelsene i underbevisstheten som påvirker alle våre handlinger. Disse bitte små sinnsprosessene forstørrer hun opp i sine romaner, som film i sakte hastighet.

Begge forfatterne identifiserer visse mennesker som hypersensitive. Det er disse karakterene som går igjen i Hamsuns første del av forfatterskapet, i romaner som Sult, Mysterier og Pan.

Forskjeller finnes også. Sarraute var apolitisk, Hamsun til tider i høyeste grad politisk. Sarraute mente forfatteren var uvesentlig i forhold til teksten, Hamsun så på forfattererrollen som den ideologiske høvdingen, etter modell fra Bjørnstjerne Bjørnson.

Ikke ring oss, vi ringer deg
- Joda, jeg har jobbet med perioden, mye at denne kunnskapen kan brukes på Hamsun, medgir hun.

Hun ble hodejaget til jobben, så hun har for så vidt visst at en Nordlandstilværelse lå i kortene. Hun har lest mye Hamsun i høst, hun har gått kronologisk til verks, startet med den første, egentlige Knut Hamsun-romanen, Sult.

- Jeg merker at jeg leser Hamsun med noen nye perspektiver etter doktorgraden. Å få lese i rekkefølge, å få følge fasene i forfatterskapet, er en egen opplevelse.

Vi har nå definitivt forlatt Sarraute.

Forskning, kanskje
Børset har beholdt engasjementet for faget og båndene til fagmiljøet, til tross for de siste årene med jubileumsforberedelser for NTNU og i formidlingsprosjektet Faros.

Bodil Børset på befaring sammen med ordføreren på Hamarøy - Rolf Steffensen. Foto: Hamsun-senteret.

- Kan vi se for oss kontorplasser for forskere på kortere hospitering, stipender eller andre former for forskningsaktiviteter?

Igjen stenges informasjonskranen. Børset vil vente med å uttale seg om konkrete aktiviteter til hun faktisk tiltrer en gang ved nyttår.

- Hva med forskningens plass ved Hamsunsenteret generelt, da?

- Det spørsmålet har vært stilt. Dette skal vi finne ut av når jeg tiltrer. Strategiplanen sier at bygging av forskernettverk blir veldig viktig for senteret, men det er ikke konkretisert hvordan dette skal skje.

Hamsundagene - som finner sted annet hvert år - og det litterære Hamsunselskapet blir gode støttespillere i dette arbeidet.

Påkostet og arkitekttegnet
Hun har alltid vært glad i Nordlandsdikteren, men Hamarøya besøkte hun for første gang i forbindelse med ansettelsen. Barndomshjemmet utenfor Oppeid er blitt pusset opp, kjelleren skal huse forelesninger og aktiviteter for barn og unge.

Hamsunsenteret ligger på selve Presteid, hvor den unge Pedersen tilbrakte deler av sin barndom under onkelens omsorg. Bygget blir litterært i flere henseender. Arkitekten er Steven Holl, hentet fra New York, som har forsøkt å fange noe av mysteriene og hviskningen i utformingen. Et tårn skal utgjøre en del av senteret.

Hele prosjektet er kostnadsberammet til 70 millioner kroner, og åpningen skjer i august neste år, om alt går etter planen.

Forskjellige ildsjeler har arbeidet for dette i tjue år.

Ville Hamsun bifalt?
Senterdirektøren blir også museumsvokter, under Salten museum, som Hamsunsenteret blir en administrativ del av.

Det beskjedne barndomshjemmet er allerede godt besøkt, men skal de 70 millionene forsvares, må tilstrømningen ta mer karakter av masseturisme.

Da er det best å ikke ha Hamsuns egne ord i minnet:

... medmindre da vore efterkommere er klokere en vi og ikke længer later seg nedsmitte av turisttrafikkens demoralisation. (Knut Hamsun, Den siste Glæde, 1912)

Mon det…

Hamsunsenteret

Av:Tor H. Monsen