Høyskole, ikke universitet (1.10.08, 09:27)

Er det klasseromsarven fra NTH som gjør sivilingeniørutdanningen gammeldags? Internasjonale eksperter foreskriver mer moderne medisiner. Julie Feilberg tror graden kommer til å forsvinne.

"QUALITY": Professor Bjørn Torger Stokke og rektor Torbjørn Digernes fikk noe å tenke på da eksternevalueringen av siv.ing.-utdanningen ble presentert fredag 19. september. Foto: Tor H. Monsen

NTNU har brukt masse ressurser på å evaluere sivilingeniørutdanningen – både gjennom en egen internevaluering, og nå senest gjennom å la en gruppe internasjonale eksperter granske utdanningen.

Mangel på universitetskultur
Her foreslås det til dels radikale tiltak. Evalueringene anbefaler sterkt at tiltak treffes for å høyne status og relevans for de ikke-teknologiske kursene som inngår i utdanningen.

En av de fremste innvendingene mot dagens system for utdanning av 80 prosent av Norges sivilingeniører er hva den internasjonale ekspertgruppen oppfatter som mangel på universitetskultur. Universitetsavisa har snakket med prorektor for utdanning, professor Julie Feilberg.

Tror siv.ing. forsvinner
Ekspertgruppen delte seg i synet på om siv.ing.-graden har livets rett. Feilberg er blitt enig med seg selv:

- På sikt tror jeg på en oppløsning av den integrerte siv.ing.-graden, fordi det vil gi større muligheter for internasjonal studentutveksling, og gjøre det enklere å samarbeide med anerkjente utenlandske universiteter om felles grader. Det vil også åpne for internasjonal akkreditering av siv.ing.-utdannelsen. Komiteen mener at en 3+2-struktur også vil kunne bidra til å en større grad av forskningsorientering på masternivå. Det behøver ikke nødvendigvis å være slik at en delt struktur er en forutsetning for å få til akkurat det, men det er et interessant synspunkt som vi bør ta opp til diskusjon, sier hun.

Hun tror ikke på en brå og plutselig overgang.

Det er mange spørsmål knyttet til en eventuell omlegging av strukturen. Bologna-prosessen legger opp til at en bachelorgrad er en selvstendig utdanning som kvalifiserer for et yrke. De tre første siv.ing.-årene i dag er kun en prekvalifisering til videre studier, og ikke et avsluttet profesjonsstudium man kan ta med seg ut i arbeidslivet. Det er et problem som ikke kan løse bare ved å dele opp dagens integrerte utdanning, ifølge Feilberg.

- Derfor er det antagelig for tidlig med en strukturendring, men jeg tror den kommer, understreker hun.

ØVERST I HØGSKOLEBAKKEN: Prorektor Julie Feilberg tror det lakker og lir mot slutten for bachelor/master også på Gløshaugen. Arkivfoto: Ragnhild Krogvig Karlsen/NTNU Info

Klasserommet lever
Undervisningen er lite fleksibel og lite oppdatert pedagogisk, mener ekspertene. Det gamle klasserommet synes å leve i beste velgående – på Gløshaugen.

- Sivilingeniørutdanningen har kanskje gått for langt i retning profesjonsutdanning. Kanskje studentene følges for tett. Det virker som om både fagmiljøene og studentene kjenner seg igjen i beskrivelsen. Vi bør absolutt se på undervisningsformene. Samtidig må vi være klar over at det koster mye penger å tilrettelegge for mer prosjektbasert læring, sier Feilberg.

En konsekvens av for mange tilrettelagte aktiviteter kan være at studentene ikke får nok tid til kritisk refleksjon og selvstendig arbeid med stoffet.

Studentene fornøyde
Likevel er studentene fornøyde med den tradisjonelle undervisningen, ifølge leder av Studenttinget, Anne Karine Nymoen.

- Men vi ønsker å se nærmere på konklusjonene og være med å diskutere tiltak, sier hun.

Radikale grep
Gruppen anbefaler en åpning av NTNU-karakteren, forsiktig, men vedvarende, mot en større grad av universitetskultur.
Eksternevalueringen, s. 2

Skal studieløpet bli mer forskningsbasert, trengs det nye grep på siv.ing.-studiene. Det internasjonale ekspertpanelet foreslå en rekke tiltak. Allerede i vår kom de første signalene.

Anbefalingene
Moderne ingeniørutdanning krever en systematisk innføring i ”myk” kompetanse. Industrien etterspør kandidater med trening i teamwork og tverrvitenskap.

Alle ikke-teknologiske kurs må ligge på et tilstrekkelig høyt akademisk nivå. Et ytterligere ikke-teknologisk kurs bør gjøres obligatorisk, mener NTNUs egenevaluering.

Ex.phil. må få en kraftig dose relevans for å være fortsatt interessant for teknisk-naturvitenskapelige studenter.

”Forberedende” er en pålagt øvelse fra Kunnskapsdepartementet, og kan ikke fjernes. Den interne evalueringen mener at selve navnet på de ikke-teknologiske kursene – IKKETEK – er belastende i seg selv. De foreslår å kalle dem noe annet.

Den lave statusen og interessen for ikke-teknologiske kurs illustreres gjennom en rask kikk på listen over de mest populære emnene. Av drøye 1297 studenter, valgte hele 516 faget Medisin for ikke-medisinere. Internevalueringen mener deler av årsaken er at dette kurset oppleves som lett unnagjort.

(Dette stemmer ikke, som Universitetsavisa har avdekket i en tidligere artikkel. Andelen stryk er himmelhøy i dette faget.)

I rapporten fra internevalueringen står det:

”Gruppen anbefaler på det sterkeste at man treffer tiltak for å forbedre denne situasjonen.”

Eksperter i team (EiT) er NTNUs baby. Responsen fra organisasjonen er såpass klar at internevalueringen anbefaler at EiT gjøres valgfritt, om ikke relevansen kraftig forbedres.