LESERBREV

Jon Kleppe: Oljesand og NTNU (7.10.08, 08:54)

I sitt leserbrev i Universitetsavisa 3.10 påpeker student Lars Martin Hytten at NTNUs satsing på forskning knyttet til utvinning av oljesand, i samarbeid med 3 canadiske universiteter og StatoilHydro, er ødeleggende for NTNUs miljøprofil. All utvinning og forbruk av ikke-fornybare naturressurser har en negativ miljøside som må adresseres med omhu. Norge er et foregangsland når det gjelder miljøkrav til slik utvinning og når det gjelder utvikling av ny teknologi for effektiv utvinning og for reduksjon av miljøpåvirkninger.

Prosjektet som NTNU deltar i knyttet til utvinning av olje fra oljesand er i prinsippet ikke forskjellig fra utvinning av olje fra reservoarene i Nordsjøen. Man borer injeksjonsbrønner og man borer produksjonsbrønner, og gjennom injeksjon drives oljen til produksjonsbrønnene.

I forhold til olje i Nordsjøen, er oljen i oljesanden svært viskøs, nærmest i fast form ved opprinnelig temperatur. Derfor er det nødvendig at injeksjonsvannet varmes opp til damptemperatur før det injiseres. Reservoaret og dermed oljen varmes opp og blir lettflytende, slik at den kan produseres til overflaten. Rensing av vannet som produseres sammen med oljen utføres i prinsippet på samme måte som i Nordsjøen.

Den store forskjellen mellom oljeutvinning i Nordsjøen og fra oljesand i Canada blir dermed temperaturen på injeksjonsfluidet. Mens man injiserer sjøvann direkte i Nordsjøen, injiseres damp i oljesanden for å redusere viskositeten til oljen. Genereringen av damp krever mye energi, og medfører tilsvarende store CO2-utslipp, og modellering og styring av fortrengningsprosessen i reservoaret er mer komplisert enn for konvensjonelle oljereservoarer. Renseprosessen for det produserte vannet er også en utfordring. Disse områdene omfattes av det nye forskningsprogrammet som skal gjennomføres av NTNU i tett samarbeid med University of Calgary, University of Alberta og Vancouver Island University. Tre institutter ved NTNU deltar i prosjektet.

Det er svært store mengder av hydrokarboner i oljesanden i Canada, Venezuela og andre steder i verden, og den vil trolig vil bli en viktig bidragsyter til verdens behov for hydrokarboner i fremtiden. Man kan håpe at det i mellomtiden gjøres gjennombrudd i utviklingen av fornybare energiformer i en slik skala at oljen fra oljesand kan benyttes for industriprodukter fremfor til forbrenning. Derfor bør det parallelt satses for fullt satses på forskning rettet mot fornybare energiformer. NTNU og SINTEF har i dag en betydelig satsing på bærekraftig energi gjennom det tematiske satsingsområdet Energi og Petroleum, og av de 17 søknadene om FME (Forskningssentre for miljøvennlig energi) som Forskningsrådet nettopp har valgt ut til å gå videre til runde 2, er NTNU og SINTEF med i 12. NTNUs miljøprofil vil derfor opprettholdes og trolig styrkes i tiden fremover.

Jeg inviterer alle som ønsker mer informasjon om oljesandprosjektet eller er bekymret for utviklingen, til å ta kontakt med undertegnede for å avtale et besøk ved instituttet for nærmere diskusjon.

Jon Kleppe
Instituttleder, Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk