STATSBUDSJETTET 2009
Et spørsmål om desimaler (7.10.08, 15:42)

Regjeringen tar inn stadig nye hundredeler i sitt løp mot enprosentmålet av BNP, kunne statsråden fortelle under pressekonferansen i Oslo, tirsdag.

Forskningsevne, verdiskaping, og langsiktighet, konkluderte ministeren med under pressekonferansen i Oslo etter budsjettfremleggelsen. Tora Aasland besøkte NTNU i april 2008. Arkivfoto: Thor Nielsen/NTNU Info

Med årets budsjett for forskning er Norge oppe i 0,75 prosent av BNP, kunne Tora Aasland konkludere med på pressekonferansen, overført på nett-TV. Fortsatt er det et stykke fra målet om en prosent av brutto nasjonalprodukt som er regjeringens eget mål, men likevel en økning fra 0,66 prosent i 2005.

Realvekst, mente Aasland
Dette er Norgeshistoriens første rene forskningsbudsjett med egen statsråd.

Hensikten bak komponeringen av årets budsjett var i følge statsråden tredelt:

Budsjettet skal ta hensyn til forskningsevnen, morgendagens verdiskapning, og forskningens behov for forutsigbarhet og langsiktighet.

Basisbevilgningen skal ivareta det første punktet. Hun unngikk behørig å snakke om gamle hvileskjær. Aasland nøyde seg med å peke på realveksten i budsjettet på 4.4 prosent.

Næringslivsrettet
Morgendagens verdiskapning kan bare skje med et godt samarbeid med næringslivet, mente hun. SkatteFUNN-ordningen opprettholdes for å holde liv i den brukerstyrte forskningen. Dessuten er regjeringen og forskningsministeren avhengig av et norsk næringsliv som har rammebetingelser for å bidra med to prosent av BNP for at regjeringen skal komme i land med sitt overordnede treprosentmål

Forskningsrådet har uttrykt bekymring for grunnforskningens kår i årets budsjett. Tora Aasland henviste igjen til den nye forskningsmeldingen som ifølge henne skal ta spesielt fokus på forskningens spesielle behov for langsiktighet.

Færre stillinger, mer midler
For NTNUs vedkommende var antall nye rekrutteringsstillinger dårlig nytt. Antallet går ned fra fjorårets 70.

Samtidig er det et behov for at hver av stillingene blir fulgt av tilstrekkelig med finansiering av andre ting enn lønn. Satsene for hver stilling er nå økt til 800.000.

- Problemstillingen har vært om man skal velge flere stillinger eller økte satser, jeg har valgt det siste, sa ministeren.

Forskning på hvert nes
Ideen om regionale forskningsfond – forskning på hvert nes – kommer kanskje til å heve en del øyenbryn.

- Det er kanskje skummelt å spre midlene ut i regionene, men jeg har tro på dette, insisterte Aasland.

Høyskolene får her en viktig støttespiller, mente hun. Det er totalt snakk om seks milliarder kroner, 285 millioner i 2010.

Flere institutter i familien
Samtidig kunne forskningsministeren bringe en (betinget) gla’nyhet til NTNU Samfunnsforskning AS. De har slitt ved å stå utenfor det spesielle finansieringssystemet for forskningsinstitutter utenfor universitetene og høyskolene.

- Noen flere skulle gjerne vært med, jeg vet det er flere som banker på døren, sa hun og henviste til flere medieoppslag.

- I første runde vil jeg fokusere på de eksisterende, men i neste runde kan vi gjerne utvide familien.

Flere studentsmil
Aasland følte seg veldig sikker på å møte mange studentsmil med dette budsjettet. Varene var levert, mente hun, i form av studentenes viktigste krav, til basisbevilgninger og studentboliger.

1000 nye boliger og 70 millioner kroner, med mulighet til å øke rammene om hensyn til energiløsninger og miljø blir ivaretatt.

Av:Tor H. Monsen