MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

STATSBUDSJETTET 2009
Budsjettvinneren? (8.10.08, 13:42)

Regjeringen har lovet 30 millioner kroner mer til forskning på bioenergi. Størker Moe jobber med ”snilt” biodrivstoff og kan antakelig se fram til mange gode år med forskning.

Ønsker å bygge landslag på biodrivstoff: Størker Moe med råmaterialet som brukes i reaktoren for produksjon og testing av andre generasjons biodrivstoff. Foto: Tor H. Monsen
Landbruks- og matdepartementet går inn med hele 30 millioner på å løfte bioenergiforskningen i Norge. 20 millioner skal gå gjennom Forskningsrådets program Natur og næring, mens de resterende ti millionene går gjennom RENERGI-programmet.

”Snilt” biodrivstoff
Førsteamanuensis Størker Moe ved Institutt for kjemisk prosessteknologi er så heldig at han jobber med andre generasjons biodrivstoff. Mens produksjonen av dagens biodrivstoff kommer i konflikt med matproduksjon og hensynet til verdens fattige, er andre generasjon bioentanol basert på trevirke.

Miljøet rundt Papir- og fiberinstituttet (PFI) på Gløshaugen er inne i andre runde for etablering av et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som er en del av RENERGI-programmet.

Biosprit på tanken
Pengene er riktignok ikke i lomma ennå.

- Jeg er optimistisk på vegne av forskningsfeltet for årene fremover. Vi har håpet på et løft, men forutsetningen for oss er at noen av disse pengene går til transportdelen (bioetanol for kjøretøy) av bioenergiforskningen.

At dette er noe av hensikten med milliondrysset, bekreftes i en pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet:

- Målet er at det på sikt skal la seg gjøre å lage bioetanol og syntetisk biodiesel fra trevirke, landbruksavfall og annen biomasse på en kommersiell lønnsom måte. Denne satsingen er del av mitt ønske om taktskifte i nye næringer basert på landbrukseiendommenes totale ressurser. Energiproduksjon kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser i distriktene, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Og det er ved Moe og miljøet er gode på.

- Vi ønsker å bygge et landslag på biofuel, sier Moe.

230.000 tonn
Moe er engasjert i et nordisk prosjekt som skal trekke inn alle gode krefter på hvordan man skal klare å høyne alkoholuttaket per enhet trevirke for at dette skal kunne erstatte dagens produksjon av bioetanol og konkurrere med andre og mindre miljøvennlige energikilder.

Staten har bestemt at alle biler innen 2010 skal kunne kjøre med minimum 5,75 prosent biodrivstoff på tanken. Ifølge forskning.no, skal dette representere minst 230.000 tonn i året.

Dette kan det bli business av.

Kompetansen i landet
- Vi har en enestående sjanse til å bli verdensledende her i landet. Vi har allerede kombinasjonen av en fremragende kompetanse på petroleumssiden og på treforedling. Vi konkurrerer med hele verden, blant annet er både Sverige og Finland gode på treforedling, men de har ikke raffineringskompetansen som vi har.

I likhet med et anlegg for oljeraffinering, ser Moe for seg en raffinering av trevirke som produserer en rekke produkter.

Om dette er god samfunnsøkonomi, vil vi uansett ikke se penger på mange år. Men Tora Aasland har signalisert at langsiktighet i forskningen skal prioriteres. Dermed ser framtiden lys ut for Størker Moe og fagmiljøer rundt biodrivstoff.

Av:Tor H. Monsen