MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Tar kritikk alvorlig (10.10.08, 12:47)

Etter at studentene viste misnøye, har Programmet for lærerutdanning (PLU) satt i gang flere tiltak og lansert en ny modell for PPU.

Før sommeren deltok bare 10 av over 200 studenter i de pedagogiske fellesforelesningene i PPU. Også under evalueringsprosessen sa noen studenter klart fra om hvor misfornøyde de var med faget, først og fremst med pedagogikkdelen.

Marit Eikeland og Ivar Berg tok PPU etter å ha tatt master i nordisk og var blant dem som var lite imponert over pedagogikkopplegget.

- De lyktes ikke i å knytte sammen pedagogikk og praksis, det ble bare tåkeprat, banaliteter, mener Ivar Berg. Marit Eikeland utdyper:

IKKE RELEVANT: Kirsti Rø synes at fokuset i undervisningen i for stor grad lå på grunnskolen. Med den faglige tyngden hun har, blir det naturlig for henne å søke jobb i videregående skole. Slik oppfattes pedagogikkstoffet ikke alltid like relevant for studentene.
- Vi snakket f.eks. lenge om at elever er forskjellige, men vi lærte ikke hvordan man lager IOP [individuell oppfølgingsplan].

Kirsti Rø, som studerer lærerutdanning med mastergrad i realfag, synes at fellesforelesningene i pedagogikk var overfladiske og byr på et eksempel:

- Vi gikk inn på hvorfor IKT er viktig, men ikke hvordan det kan brukes i undervisningen, forklarer hun.

Variabel veiledningskvalitet
Mens Marit Eikeland og Kirsti Rø var veldig fornøyde med veiledningen de fikk i praksisperiodene, hadde Ivar Berg både gode og dårlige veiledere.

- Veilederen min i første praksisperioden sa bare „Det var greit“, forteller han.

Han tror at mange veiledere ikke vil trekke fram negative ting, fordi de ønsker å framstå som snille. Men studentene er avhengige av konstruktive tilbakemeldinger for å kunne bli gode lærere. Dessuten har han hørt om et tilfelle hvor veilderen var for faglig svak.

Marit Danielsen tok PPU under studiene ved musikkonservatoriet. Også hun etterlyser en bedre forbindelse mellom teori og praksis.

- Ikke alle veilederne var like flinke til å knytte praksisen opp til teorien, beklager hun. Slik opplever studentene teorien ofte bare som et nødvendig onde.

Tiltak fra PLU
PPU-leder Tine Arntzen Hestbek mener at erfaringene med de ulike emnene i studiet varierer fra student til student og fra år til år, men prøver å bruke kritikken konstruktivt. Med hensyn til veiledning betyr dette at veilederne i skolene nå får obligatorik kursing, for også veiledning kan læres.

Hvis studentene allikevel skulle være misfornøyde med veiledningen, oppfordrer hun dem til å varsle de PPU-ansvarlige, som vil treffe tiltak.

- Nå i høst har vi tatt ut to studenter fra skolene etter to dager, forteller Hestbek.

I tillegg besøker en PPU-ansatt studenten på skolen og snakker med vedkommende på tomannshånd. Hvis det oppstår mistanke om at veiledningen ikke har vært slik som den burde være, sørger PPU for at han i hvert fall får erfarne veiledere i den andre praksisperioden.

FAKTA

PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning)

  • Kan tas både som ettårig pågyggingsstudium på heltid, som del av den femårige lærerutdanningen, som valgfag ved musikkonservatoriet og som deltidsstudium på to år (FPPU).
  • Består av teori- og praksisblokker. Teoriedelene inneholder både pedagogikk og fagdidaktikk, mens studentene blir utplassert i skoler og tar over klasser i praksisdelen.
  • Tilbys for 20 undervisningsfag i de fem faggruppene praktisk-estetiske fag, naturfag, språk, matematikk og samfunnsfag.

  • Ny undervisningsmodell for teoridelen
    På grunn av den gjennomgående kritikken av at pedagogikk og praksis ikke knyttes godt nok sammen, har PLU forandret teoriblokkene grundig. Nå brukes en modell som involverer studentene i større grad, og som både er billigere og bedre tilpasset rammeplanen for PPU. Istedenfor seks timer med forelesning hver uke har studentene nå bare én totimers forelesning annenhver uke og jobber i større grad i små basisgrupper.

    - Vi har funnet ut at store forelesninger ikke er egnet, mener Hestbek. - PPU er ikke et rent akademisk fag. Vi må ivareta både akademiske og profesjonelle interesser.

    Om jobbingen i seminarer og basisgrupper kommer til å øke kvaliteten, vil vise seg.

    Kirsti Rø mener at seminarene har et godt potensial fordi de gir rom for diskusjoner. Samtidig opplevde hun i fjor at diskusjonene ikke alltid var så givende.

    - Utbyttet av diskusjonene er avhengig av både studentene og partnerskapsledere [lærere i en PPU-gruppe], mener hun.

    Utfordringene står i kø
    Mye tyder på at akkurat dette punktet kan være problematisk, fordi kvalitetsforskjellene i undervisningen er store. Marit Danielsen forteller at hun har hatt både veldig flinke og veldig dårlige lærere mens hun tok PPU.

    - Forelesere som sier at forelesninger bør være varierte, men ikke selv gjennomfører forelesningene sine på en slik måte, blir ikke troverdige, klager hun. - En god foreleser, som f.eks. Wenche Waagen [universitetslektor ped. ved Utøvende musikkutdanning], er utøvende pedagog og gjør det hun sier.

    Også Ivar Berg er skeptisk. Han måtte levere inn mange oppgaver han fikk lite respons på, i ett tilfelle var tilbakemeldingen fullstendig fraværende. Etter hans mening oppstår slik inntrykket av at kvantitet er viktigere enn kvalitet.

    Hestbek er klar over problemene og mener at noen lærere har få erfaringer med mappevurdering, som krever mer med hensyn til veiledning enn tradisjonelle oppgaver som skal godkjennes.

    Også i høst har hun fått en klagesak hvor studentene var misfornøyde. For slike tilfeller eksisterer det faste rutiner, og etter at studentene har konkretisert problemene, prøver Hestbek å finne løsninger i samtaler med de involverte.

    MUSIKKPEDAGOGIKK: Marit Danielsen mener at musikkpedagoger bør ha en spesiell yrkesbevissthet. Musikk er et tradisjonsbundet fag hvor kunnskap er sterkt knyttet til lærerne og veilederne som musikeren har hatt. Disse påvirker både fag- og musikksynet.
    Problemer knyttet til størrelsen
    At PLU har hatt en voldsom vekst de siste årene og har ansatte fordelt over hele Dragvoll og Gløshaugen, bidrar til problemet, ettersom tett kontakt og samarbeid vanskeliggjøres.

    Samtidig har SVT-fakultetet stillingsstopp, slik at administrativt personale som kunne jobbe med utfordringer knyttet til størrelse og geografi og lette presset på både administrative og vitenskapelige ansatte, ikke kan ansettes.

    Hestbek prøver i hvert fall å se fordelene med størrelsen: Hvor det tidligere fantes få faste lærere innenfor hver faggruppe, har PPU bygd opp solide faggrupper. Eksempelvis har faggruppen pedagogikk vokst fra to til ni på ti år. I faggruppemøter kan erfaringer deles, og lærerutdannerer lærer av hverandre, mener hun.

    Tekst og foto: Claudia Bätcke