|
LESERBREV Ivar A. Bjørgen: Rokkan-rapporten: Drøftingen som ikke kom
(14.10.08, 10:32)
Den 17 oktober skal det tas stilling til NTNUs styrings- og organisasjonsform og i følge Universitetsavisa er resultatet gitt på forhånd. Jeg merker meg at den drøfting som eventuelt har funnet sted i styrende organer ved NTNU i hvert fall ikke har kommet ut, og at det ikke har vært lagt til rette for en bred deltagelse blant dem dette gjelder. Det til tross for at resultatene fra de undersøkelser som er gjort er svært alvorlige. Dette er jo i seg selv interessant, det er en demonstrasjon av en viktig side ved denne organisasjonsformen, den er selvforsterkende.
I et tidligere innlegg i Universitetsavisa:
”Behandling av Rokkan-senterets rapport om NTNUs organisasjonsform” ,ba jeg om at:
NTNUs ledelse må sørge for at Rokkan-rapporten blir kjent og behandlet i fagmiljøene
Om nødvendig bør det innhentes supplerende opplysninger
Alle vedtak som kan binde opp den fortsatte saksbehandling må utsettes
Det eneste som skjedde var at saken ble utsatt, men med den begrunnelse at avstemmingsreglene var uklare.
En forlengelse av organisasjonsform og ledelse uten bred drøfting, er en bekreftelse på at innvendinger ikke har noen plass i en slik organisasjonsform. Passiviseringen av universitetets ansatte kan fortsette, alle vil nå vike bort fra å delta i NTNUs utviklingsarbeid. Byråkratiet vil være det eneste som vokser fordi jeg er redd det nå må overta også ”Det skapende universitet” - den kreative virksomhet som skulle foregå på grunnplanet.
Jeg synes oppriktig synd på det lederskap som skal fortsette på disse premissene, ledelse er vanskelig og viktig og denne situasjonen vil være vond også for de som sitter der og gjør sitt beste innenfor et system som vanskelig kan gjøre dem til annet enn syndebukker. Opplevelsen blant de som på dette grunnlag fortsetter som ledersjikt må ha en kraftig bismak.
Vi er alle medskyldige i at dette skjer gjennom vår flukt fra ansvar. De ansatte skulle selv forsvare demokratiet ved å delta og engasjere seg i universitetets virksomhet, ikke flykte fra ansvaret. Det finnes ikke enkle alternativer til dagens styreordning, - selv grekerne måtte ha perioder med diktatur i blant, men da var de tidsbegrenset. Det har andre steder vist seg vanskelig å gjøre avtaler om tidsbegrensning med diktaturer.
NTNUs vedtak kommer jo samtidig med at også andre system fortsetter uten hensyn til kritikk (Mugabe i Zimbabwe!). NTNU kan nå få fortsette sin særstilling blant Nordens universiteter, men på en måte som ikke er noe å trakte etter
Men er det så farlig, går ikke det meste bra ved NTNU? Som tidligere påpekt gir denne organisasjonsformen et stort ansvar og makt til ledere og ledersystemet. Det har vist seg at slik makt har lett for å bli misbrukt. Dette går fram i Rokkan-rapporten og de andre rapportene. Mange er blitt offer for misbruk av makt og fordi jeg har skrevet om dette får jeg stadig høre om nye tilfeller. Men generelt er det utbredt misnøye med svært mange virkninger av den nye organisasjonsformen. I tillegg mener jeg at demokrati har en verdi i seg selv og der har universitetet tradisjoner og forpliktelser. Det var engang fristed for tenkning og det var også arnested for studenters selvstendighet. Jeg tror derfor at studentene ikke kan være helt klar over sin stolte fortid. For 1000 år siden styrte de europeiske universiteter! – I tillegg er jeg ikke i tvil om at demokratiet også i lengden vil være mest effektivt for universitetet ut fra et samfunnsperspektiv - både når det gjelder anvendbarhet og nytenkning.
Det er derfor dobbelt uheldig at det nå ikke blir noen debatt med sikte på å finne gode ordninger. En finner ingen gode alternativer uten gjennom tenkning og meningsytring.
Jeg har forsøkt å bidra til debatt om dette, men i stedet for å gjenta mine argumenter viser jeg til følgende kronikker som kan nås via Adresseavisen:
Det vennlige konsulentstyre
Forskning er læring
Makt og maktmisbruk
Styring av universitet
Et universitet i strid med seg selv | 
