 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
RANGERING Universitetsavisa har spurt noen av landets universitetsrektorer om hvilke tiltak som medfører byks på rangeringene. Fellesnevneren er "primærvirksomheten". En annen interessant fellesnevner er at ingen av Universitetene i Bergen, Tromsø eller Oslo nevner spesifikke tiltak rettet mot å stige på universitetskåringer. Alle framhever det åpenbare: Det langsiktige arbeidet med å heve kvalitet og kvantitet på forskning og undervisning. Enkelt, men likevel vanskelig. Universitetet i Bergen
- Jeg konstaterer at vi reelt sett har steget på rangeringen, sier rektor ved Universitetet i Bergen. Sigmund Grønmo. - Innenfor samfunnsvitenskap er vi rangert som 139, for fagområdet humaniora 140. Dette er vi svært fornøyde med, sier han. UiB har jobbet med å styrke forskningen for å øke synligheten internasjonalt. De har sett på konsekvensene av Kvalitetsreformen, og mulighetene for å frigjøre mer tid til forskning, og de har lagt ned ressurser for å øke graden av internasjonal publisering. - Dette er et langsiktig og møysommelig arbeid, disse tingene er ikke egnet for hasteløsninger, mener Grønmo. Disse generelle grepene er en del av en kvalitetsheving for primærvirksomheten som uansett ville vært gjennomført. UiB har ikke gjennomført målstyrte tiltak utelukkende for å stige i gradene på THES, i følge rektoren. Grønmos største innvendig mot THES-rangeringen er dens store vektlegging av omdømme. Denne normative vurderingen gjøres ved at akademikere og bedriftsledere blir bedt om å rangere de aller beste universitetene i verden. De mindre kjente institusjonene vil aldri komme med på slike lister, uansett faglig standard. Ettersom omdømme teller 50 prosent av totalvurderingen, taper de mindre uforholdsmessig mange plasser, tatt i betraktning andre kvaliteter. Universitetet i Tromsø
- I likhet med Bergen, har vi de siste årene jobbet for å styrke forskningsledelse og forskningspolitikk. Vi har gjort det godt på ordninger som Yngre fremragende forskere, og på Sentre for fremragende forskning og Sentre for forskningsbasert innovasjon. Vi har brukt ressurser på forskerutdanning og forskerskoler og vi publiserer mer og produserer flere doktorgrader. Vi har god på andel internasjonale studenter, sier han. Internasjonalisering er en av indikatorene THES bruker: UiT har ca ti prosent utenlandske studenter. UiT har heller ikke valgt å gjøre særskilte tiltak for rangeringenes skyld. Jarle Aarbakke tror at den nylige fusjonen mellom universitetet og høyskolen i Tromsø vil dra ned plasseringen til neste år. Universitetet i Oslo
- Dette viser at Universitetet i Oslo er et fremragende universitet i internasjonal sammenheng og i en klasse for seg selv i Norge, skriver han. Innenfor de fem fagområdene som dekkes i THES – Samfunnsvitenskap, humaniora, naturvitenskap, teknologi og helsefaglig forskning – kom UiO best ut i kategorien for samfunnsvitenskap. Her endte hovedstadsuniversitetet rett utenfor den eksklusive topp hundre-listen. Mer overraskende er det kanskje at UiO også markerer seg som et bra universitet for teknologi, ifølge pressemeldingen. Ellingsen ser for seg Oslo som et ”lokomotiv” blant de norske universitetene: – Utfordringen fremover blir å holde denne posisjonen, sier Ellingsrud, - Andre lands myndigheter satser bevisst på å styrke sine toppinstitusjoner for å møte den stadig hardere internasjonale konkurransen. Alle land trenger lokomotiver som kan åpne dørene for mindre institusjoner og bedrifter, mener Ellingsrud, som håper at også den norske regjeringen vil forstå dette. NTNU-rektor Torbjørn Digernes: - Dette er skummelt | ||||||
