LESERBREV

Walter Keim: Rektorvalg og avstemningsregler (16.10.08, 12:26)

Er den juridiske nøtten om ansatt eller valgt rektor løst på en juridisk tilfredstillende måte?

I Universitetsavisa har det rast en skarp debatt om avstemningsreglene angående valgt eller ansatt rektor.

NTNU har ingen juridisk fakultet, men FU tilbyr juridiske kurs. Når en dommer skal løse et juridisk problem gir rettskildelæren svaret. Dette var mitt yndlingsfag.

I prof. Bernt: Universitets- og høgskoleloven" står: "Åtte medlemmer av styret må med andre ord stemme for et slikt vetak (for ny styringsform). Vedak om å gå tilbake til lovens normalmodell, med vagt rektor som styreleder, kan derimot treffes med vanlig flertall i styret."

Derfor var jeg veldig spent på resonnementet av departementet, men ble veldig skuffet av brevet, datert 26.9.08 Det viktigste nemlig et resonnement rundt ordlyden av loven manglet.

Prof. Jan Fridtjof Bernt svarte følgende til meg:

"Departementets brev er helt summarisk og tar ikke opp det prinsipielle problemet vi her står overfor ved tolkingen av loven. Stortingskomiteen utformet det som ble lovens regel, men problemet er at det er et motsetningsforhold mellom det komiteen sier de vil gjøre i innstillingen til Stortinget og den lovtekst som komiteens foreslo og som ble lovens regel. Jeg vil her legge størst vekt på respekten for lovens i og for seg ganske klare og presise ordlyd, jeg synes det blir uryddig om man skal ta noen enkeltsetninger i en slik innstilling som om det skulle være lovvedtaket, men dette vurderer departementet altså annerledes.

Spørsmålet er prinsipielt rettskildemessig, med konsekvenser langt ut over den aktuelle saken. Det går på spørsmålet om respekt for formelle lovvedtak kontra mer eller mindre gjennomtenkte - eller i alle fall ganske ubegrunnede - uttalelser i et stortingsdokument. Jeg mener at departementet her burde fått vurdert dette av Justisdepartementets lovavdeling før det gikk ut med et brev om saken."

I motsetning til det ikke-jurister er sikker på, er departementet ikke av høyere rang enn en rettslærd. Dette betyr at spørsmålet om resonnementet til departementet er juridisk holdbart er viktig.

Har den korte saksbehandlingstiden (en dag) og det å ikke søke råd hos Justisdepartementets lovavdeling vært utslagsgivende på utfallet?

Walter Keim, HIST