Medisinstudentenes kursuke
Uten mat og drikke… (20.10.08, 09:26)

…duger studenten ikke. Etter en slags skrekkfilm om hva hurtigmat gjør med kroppen din, kunne kursholder Vibeke Videm (bildet) trøste oss med at ikke alle karbohydrater er farlige.

Seminaret om ernæringslære ble avholdt i forbindelse med kursuka for medisinstudentene, og innledet med å vise filmen Supersize Me, hvor Morgan Spurlock lever kun på McDonalds-mat i en måned. Det gikk ikke bra. Han la på seg 11 kilo, fikk store humørsvingninger, seksuallivet ble dårligere og han tok skade på leveren.

Pris og tilgjengelighet: Medisinerstudentene Mildrid Ullerud (t.v.) og Catarina Steinkohl tror at pris og tilgjengelighet har mye å si for matvanene våre.

Medisinstudent Mildrid Ullerud syntes filmen var smått utrolig.

- Utrolig at han klarte å spise den maten i en hel måned. Jeg synes ikke filmen var så informativ, de fleste vet vel at det ikke er sunt å spise på McDonalds så ofte. Sånn sett ble det litt skremselspropaganda, men jeg lærte litt om risikoen ved å spise for mye proteiner.

Nifse karbohydrater?
Kursholder Vibeke Videm ble også overrasket over de store biokjemiske endringene dietten medførte.

- Han spiste en diett med mye protein. Det fører til at urinsyren stiger, og det kan lede til podagra og øker risikoen for nyrestein.

Etter årevis med nifse karbohydrater ble proteingenerasjonen smått forvirret over dette. Skal vi ikke spise mye proteiner?

- Selvsagt trenger kroppen proteiner, men du kan faktisk få for mye av det også. Problemet med kostholdet i Norge i dag er at vi spiser for lite frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Samtidig spiser vi for mye sukker og fett, selv om det med fett har bedret seg litt i det siste, sier Videm.

- Så brød er fortsatt sunt?

- Ja, og det trenger ikke være dyrt. Speltbrød er ikke bedre enn vanlig grovbrød, bare dyrere. Rug, hvete og bygg er gode kornsorter, men det er ikke noe galt med hvete. Forskjellen ligger i om det er raffinert eller ikke. Raffinert korn er siktet slik at kli og kim er tatt bort, og disse inneholder mye godsaker.

Stressende matfokus
Videm tror også at alt fokuset på mat og diett kan ha negative effekter. En kort survey blant forsamlingen avslører at mange har dårlig samvittighet fordi de spiser for lite fisk og for mye søtsaker.

- Noe som er vanskelig med dette er at det kommer mye moral og dårlig samvittighet inn i bildet, og jeg vil at medisinstudentene skal kjenne på disse følelsene selv. Vi kan ikke møte pasientene med en moralsk pekefinger. Folk har ikke dårlig kosthold fordi de er dumme eller unormale, det ligger langs en annen akse, forklarer hun.

- Jeg opplever ofte at folk med normal vekt i forhold til høyde og med normal BMI, sier at de slanker seg. Hvorfor gjør de det? Hvem er det de sammenligner seg med? Vi trenger ikke dietter og kurer, vi trenger et godt normalkosthold. Da kan vi unne oss en fest. Billig søppelmat
Medisinstudentene Mildrid Ullerud og Catarina Steinkohl tror pris og tilgjengelighet har mye å si for matvanene til folk.

- Det er billigere å spise usunt, sier Mildrid.

- I tillegg går det raskest. Og så er man mindre fysisk aktiv enn før, og det er en dårlig kombinasjon, legger Catarina til.

Kursholder Videm kan skrive under på det.

- Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er de beste forebyggende medisiner vi har. Hadde det vært opp til meg, skulle det vært en time fysisk aktivitet i skolen hver dag.

Av Thomas Wold (tekst og foto)