LESERBREV

Svein Kristiansen: Studenter og eks-studenter har talt (19.10.08, 17:12)

I det ekstraordinære styremøtet sørget studentrepresentantene og de eksterne medlemmene for å videreføre ordningen med ansatt rektor og ekstern styreleder. Vi skal med andre ord fortsette institusjonens suksessrike veg mot internasjonal fremragenhet med de vitenskapelige ansatte satt under administrasjon. Men som en av dagens guruer på moderne forvaltningsledelse, Jan Grund, har sagt: ”Professorer må behandles som bortskjemte barn”. I lys av hans bidrag til den vellykkede helsereformen er jo dette en ekspert man bør lytte til.

Undertegnede har jo tidligere stilt spørsmål om hva slags kompetanse som skal kreves av et styre for et universitet. Flertallet i dag utgjøres av studenter og eks-studenter med lederkompetanse fra næringsliv og forvaltning. Den første gruppen kan benytte plassene sine til stille krav som kunder ved dagens service universitet, mens de eksterne skal ivareta samfunnets krav og interesser – hva nå det betyr? Men dersom vi legger de fine ordene til side er det jo klart at de eksterne medlemmene har erfaring og kompetanse på økonomi, jus og politikk. Det kunne jo derfor være fristende å snu på flisa og spørre om de eksterne har vært til særlig hjelp i de sakene hvor de kunne gitt et avgjørende bidrag.

I øyeblikket er NTNU fratatt retten til både å forvalte aksjer og eiendommer. Dessuten er det en kronisk underfinansiering av den løpende virksomheten samtidig som vi i følge økonomiledelsen har en vedvarende situasjon med ubrukte midler i hundre millioners klassen. Campussaken har på samme måte vært preget av tvilsomme betraktninger om markedsmuligheter (salg av eiendommer) og urealistiske inntekts- og kostnadsoverslag. Selskapene står nok i kø for å bygge ut Dragvoll i dag. For øvrig har kontakten med departementet hatt en forunderlig karakter for oss utenforstående i denne saken, men nå er det imidlertid slått fast at de ikke har noen tro på den prosessen som NTNU har kjørt. Nylig har vi også vært vitne til et forsøk på å fravriste de vitenskapelige ansatte retten til egne åndsarbeider, men her våknet jo styret i andre runde. Så spørsmålet blir altså hvilke råd styret har bidratt med på den juridiske og politiske fronten.

Av styresaksforelegget skulle vedtaket om styremodell være basert på en evaluering av erfaringene fra inneværende periode. Siden styret har avviklet alle kollegiale organ ville det være motiverende om styreleder ga en orientering til de ansatte om grunnlaget for at man går videre med modellen. Det kunne dessuten være interessant å høre litt om spørsmålet om habilitet og saklighet når man velger å evaluere seg selv. På mandag skal dessuten dekanmøtet diskutere resten av NTNU ledelsesmodell- så her blir det nok flere interessante betraktninger om ansatte lederes fortreffelighet.

Til slutt en liten kommentar til avstemningen i styresaken. Mine forestillinger om rettskilde ordningen i Norge ble bekreftet: Etter Grunnloven kommer Departementet Mener og deretter Universitets- og høgskoleloven. Det er jo ellers interessant at NTNUs styre har mer tillit til noen ubegrunnede linjer fra departementet enn en av landets mest kompetente professorer på fagområde. Men det er vel hit vi har kommet idag. I hele tatt er vitenskapelige ansattes syn på egen virksomhet skikkelig parkert i 2008. For de som måtte være opptatt av dette er professor Trond Berg Eriksen sine betraktninger i Morgenbladet til å bli klok av: Hva skal vi med et universitet?

Svein Kristiansen, leder av Forskerforbundet ved NTNU