LESERBREV

Asbjørn Aune: Tanker fremover (20.10.08, 13:16)

Om valg av rektor
I Universitetsavisa har man hatt en livlig diskusjon om valgt eller ansatt leder av universitetet. I denne diskusjonen er det tre ting som har forundret meg: Det er svært få som har deltatt i diskusjonen i UA. Det andre er at ingen har påpekt at rektor, enten han er valgt eller ikke, må ha hjelp av en administrativ leder. Hvis ikke disse to finner den riktige balansen seg imellom, virker ikke organisasjonen så godt som den burde uansett. Den tredje tingen er at vi aksepterer demokratiet når det gjelder å stemme på representanter til Stortinget, men mener at instituttbestyrere, dekaner og rektorer må ansettes. Det er lett å være enig med Hiis Hauge når han skriver at ”Lederne på alle nivå har jo ikke bare ansvar for å ta beslutninger, men også for å utvikle en åpen medvirkningskultur. En systematisert informasjonskanal oppover vil understreke dette”. Men enda bedre hadde det vært om de samme lederne har en virkelig god kontakt med den uformelle organisasjonen der organisasjonskulturen i vid forstand blir til.

Om sivilingeniørstudiet
Prorektor for undervisning sine tanker om å legge ned den femårige siv.ing.-graden begrunnes i et innlegg i UA med at dette vil gi bedre muligheter for internasjonal studentutveksling og forenklet samarbeidet med anerkjente utenlandske universiteter om felles grader. NTNU er nå vurdert av internasjonale eksperter som anbefaler dette, Jeg undres om det er gjort noen undersøkelser som viser hvilke kvaliteter ved NTNUs studier i teknologiske fag som er mest tiltrekkende for dagens elever på videregående skoler? Er mulighetene for lettvint utveksling med universiteter i andre land og en felleseuropeisk gradsstruktur, eller er det andre ting knyttet mer direkte til undervisningen ut over at Trondheim er en fin by for studenter?

For noen år siden ble det bestemt at NTNU skulle holde fast på den femårige sivilingeniørutdanningen. Min begrunnelse for at man skal holde fast på beslutningen er at ønsker en student å studere teknologiske fag for å bli forsker med spisskompetanse innen et snevert område, må han ha 5 års sammenhengende studier ved samme universitet og eventuelt bygge på med en doktorgrad. Det samme argumentet gjelder også om studenten vil ha en utdannelse som gir kunnskaper innen et bredt spektrum av fagområder og evnen til å se helheter. Jeg tror at NTNUs mulighet til å bli blant de ti beste i Europa innen teknologiske fag, ligger i det å utdanne førsteklasses ”generalister” som har evnen til å kombinere kjente ting på nye måter.

”Generalister” fordi det ikke er mulig for ledelsen å planlegge at det innenfor et bestemt fagområde skal utvikles et ”Kavli-institutt”. Jeg tviler på at for eksempel Marintek kan bli verdensmester på all maritim forskning. De må sannsynligvis spisse noen områder der de allerede er meget gode. Men jeg tror at selv et relativt lite fagmiljø i det minste kan bli ”Europamester” hvis det er anerkjent og støttet av et internasjonalt kjent industrimiljø.

Med den utviklingen man nå ser i den videregående skolen, må det være mulig å skolere ”teoritrøtte” elever slik at de først kan ta et fagbrev og være kvalifisert for studier på 3-årige ingeniørhøgskoler. Jeg har den største respekt for dyktige håndverkere i alle bransjer, og kombinasjonen fagbrev og ingeniørutdannelse er meget god. En slik utdannelse vil sannsynligvis kvalifisere til bedre jobber enn et halvgodt resultat fra videregående skole pluss en treårig bachelorutdanning ved NTNU. Et av de minste landene i Europa trenger neppe et stort antall universitet og titusener av sivilingeniører med varierende kvalitet, men det trenger et stort antall praktiske ingeniører.

Asbjørn Aune