PORTRETTET: TORE O. SANDVIK
En urolig laks (20.10.08, 08:17)

- Viskabuk sæks millliarda’ på virrråsko, forklarer fylkesordfører Tore O. Sandvik.

Tore Onshus Sandvik har en rastløs kropp. Han sitter forholdsvis stille de første fem minuttene, siden tar kroppen over og holder ham i rykkvis bevegelse. Det passer seg best med kortklipt hår – hårfestet er fortsatt lavt, og manken kunne nok tålt noen centimeter ekstra, men siden luggen ser ut som en hånd dras igjennom den med minutters mellomrom, er det fint som det er.

Det passer bra at vi delvis står under intervjuet. Møtebordet fylkesordføreren bruker mest, er et hev-senk bord, som i praksis er hevet det meste av tida.

- Møtene går raskere når folk ikke sitter ned, forklarer Sandvik. Hui, hvor det går.

Ordføreren dekodet
- Vi skal bruke seks milliarder kroner på videregående skoler i inneværende periode.

Slik lyder den dekodede versjonen av fylkesordførerens innledende statement. Det er her næringspolitikk, distriktspolitikk og forskning møtes – i videregående skoler, i særdeleshet de som befinner seg i distriktene; enda mer de som har fokus på ungdom som skal lære seg et yrke.

- Hva hadde Selbu vært uten skogsdrift og trevareproduksjon? Men limtredrageren ble ikke forsket fram i Selbu. Universitetene og distriktene behøver hverandre. Det er i videregående, i yrkesfag, at morgendagens fagarbeidere utdannes. Norge har vært, og er fremdeles, en råvareproduserende nasjon, fastslår Sandvik.

Norge behøver fagarbeideren. Også universitetene trenger ham, eller henne. Uten fagfolk som er utdannet til å bruke hendene til noe mer enn å klapre på et tastatur, kan ikke trevirket hentes ut av skogene, fisken opp av havet eller oljen opp av havbunnen. Da har ikke Norge noe å leve av, spesielt ikke siden vår skjebne er å leve av hva naturen omkring oss produserer.

For mye teori?
Så universitetene behøver fagarbeideren. Men fagarbeideren behøver også universiteter og forskingsinstitusjoner, hvor nye metoder, verktøy, produksjonslinjer finnes opp og forskers fram.

Her er altså videregående skoler sentral, poengterer fylkesordføreren.

- Rekordmange dropper ut av de yrkesfaglige studieretningene på videregående. Det er foreslått å redusere teorimengden?

- Det er vel mer snakk om å bli mer treffsikker med innholdet i teorien. Vi treffer ikke godt nok i dag. Skal du bli maskinfører, trenger du ikke alle dannelsesfagene i dagens mengder, derimot behøver du grunnleggende mattekunnskaper for å gjøre jobben din.

Disse problemstillingene tumles det med i det såkalte Frafallsprosjektet for videregående skole. Som tittelen indikerer, har dette prosjektet som mål å få flere elever til å fullføre skolen.

Søker makt
Tore O Sandvik er oppvokst på Kolstad i Trondheim, i et solid, velutdannet SV-hjem. Selv orket han bare litt ex.phil og et grunnfag i psykologi, før politikken tok ham. Og her trillet eplet et stykke fra stammen, ikke så langt politisk, men litt lenger når det gjelder politisk kultur.

- Hvorfor ble det AP, og ikke SV?

- Jeg hører til i venstresida i AP.

Slik begynner forklaringen hans.

- Men jeg vil være der makta befinner seg. Ønsker du å skape endring må du søke makt. Og historisk sett ble SF dannet som en reaksjon mot maktpolitikken i AP.

-SV’ere for borgerlige
- Men med SV i regjering er dette historie. Dermed kunne du like godt vært der?

- …men jeg opplever Arbeiderpartiet som et mer mangfoldig parti. Jeg sier med tidligere næringsminister Grete Knutsen: ”SV er for borgerlig for meg.” Borgerlig i betydningen enstonig når det gjelder typen mennesker. I AP finner du alle slags folk, det liker jeg. Kanskje er det oppveksten min på Kolstad som slår i gjennom her.

USA-nerd
Tore O Sandviks halvprivate lidenskap er en offentlig hemmelighet. Han er en nerd når det gjelder presidentvalg i USA. Det er derfor han møter på jobb med ekstra smale øyne enkelte dager i disse tider – når han følger med på det som er av debatter mellom presidentkandidater og visepresidentkandidater og mer til.

Når vi nevner ”Bradley-effekten” er nerden straks på nett. Afro-amerikanske Thomas Bradley var borgermester i Los Angeles fra 1973 til 1993, og gjorde to mislykkede forsøk på å bli guvernør i California, i 1982 og 1986. Målingene skal ha vist at Bradley ledet stort foran valget i 1982, men han gikk på et knepent tap på valgdagen. Forklaringen man kom opp med, var at mange hvite amerikanere som oppga på forhånd at de ikke hadde bestemt seg, endte med å stemme på den hvite kandidaten da det kom til stykket. Mange demokrater frykter nå at Bradley-effekten skal ramme Barack Obama.

- Der er det noen myter ute og går her, mener Sandvik.

- Faktisk viser grundigere analyser i ettertid at Bradley og den republikanske motkandidaten lå temmelig jevnt foran valget. Dessuten gjelder dette gruppen ”undecided”, og den er langt fra tilstrekkelig til å oppveie for Obamas ledelse for øyeblikket, fastslår han.

Så vet vi det.

Har han satt spor?
Politikk handler om makt, og om å sette spor etter seg. Historien er langt fra ferdigskrevet - men hvilke avtrykk har Tore O Sandvik satt etter seg?

Han bruker litt tid på å tenke seg om. Noen tiendels sekunder.

- Lokalpolitisk er jeg tilfreds med at vi har greid å rette opp skjevfordelingen i Helse-Norge, slik at Helse Midt-Norge får en halv milliard ekstra hvert år fra 2010, og St. Olavs Hospital får over 200 millioner kroner mer per år. Dette er rene penger som kan tas på, som vil bli satt i arbeid.

For fylket er han svært fornøyd med at man har lyktes med å beholde den desentraliserte strukturen for de videregående skolene. Det har vi snakket om.

Alltid NEI
Men det er ingen tvil om hvilken sak han er lykkeligst over å ha fått gjennomslag for – selv om det er en seier han deler med en del andre:

- Det norske folks nei til EU. Det var denne saken som fikk meg ut av forelesningssalen og inn i politikken. Jeg er like glødende motstander i dag.

For noen år siden var han medforfatter i artikkelsamlingen ”Et nytt nei.” Å holde seg utenfor det europeiske fellesskapet er ikke blitt mindre viktig, mener han.

- Ikke minst når det gjelder den monetære politikken. Som råvarenasjon er jo Norge ofte i motkonjunktur til Europa. Da vil det faktisk være temmelig katastrofalt om den norske krona ble knyttet til Euroen med de reglene vi da måtte ha lagt oss under.

- Hva med norsk innflytelse i Europa?

- Jeg er opptatt av Norges rolle internasjonalt. Den ville blitt mindre om vi hadde blitt medlem. Det hender at små EU-stater ber Norge ta opp saker for dem i internasjonale fora, siden de er bundet av EUs felles utenrikspolitikk. Vi har faktisk mulighet til å si nei til EU-vedtak, selv om vi er en liten nasjon i kontinentets utkant, og kan operere friere i det internasjonale diplomatiet. Jeg er en ihuga tilhenger av EØS-avtalen, den sikrer våre interesser i det indre markedet. Vår suverenitet ivaretar vi best på utsiden.

”Nån småfag”
Når vi spør ham om hans universitetskarriere, svarer han at han tok ”nån småfag.” Grunnfag psykologi er det konkrete resultatet, før rastløsheten og EU-kampen jaget han vekk fra Dragvoll.

- Hva er det med dere som har vært profesjonelle politikere omtrent fra tenårene av, som ikke tar seg tid til å skaffe seg høyere utdannelse?

- Jaa, det er da noen som har tatt seg tid. For eksempel Trond Giske, som er statsviter, eller Jens Stoltenberg som er sosialøkonom. Planen min var å bli psykolog. Nå er det samboeren min som er i ferd med å bli det i stedet.

All rounder
Sandvik beskriver seg som ”en typisk all rounder.”

- Jeg leser mye, og mye forskjellig. Jeg sitter i styret for Moser-labben, og synes det er superinteressant. Like interessant er det jeg skal gjøre senere i dag – jeg skal ut på Frøya og feire laks nummer 250 million, den skal til Paris for å bli tilberedt for fornemme gjester av en prisbelønt kokk. Det er morsomt. Det handler også om hva vi skal leve av. Jeg trives med en arbeidsdag hvor jeg kan spre meg.

- Hundreårstabben
Fylkesordfører Sandvik ivret sterkt for en campussamling av NTNU, hvor St. Olavs byttet plass med Dragvoll. Det ble det ikke noe av, og det karakteriserer han som en ”hundreårstabbe.” Det som imidlertid står fast, er at universitetet er svært viktig for byen, poengterer han.

- Hvordan ville Trondheim sett ut uten NTNU?

- Om du ser på Trøndelag som region, har vi et godt jordbruk, unikt for en region på en så nordlig bredde grad. Vi har havbruk og olje i havet. Så fylket hadde greid seg bra. Men Trondheim som by ville vært uten de muligheter til å vokse og utvikle seg. For dette er en internasjonal trend – det er universitetsbyene som vokser. Dagens og morgendagens bedrifter flytter dit kunnskapen befinner seg. Det er bare å se til Øresundregionen. Også i Stavangerregionen ser du slike kunnskapsklynger forme seg, sier Sandvik.

Disse mulighetene ville Trondheim vært foruten uten NTNU. Uten studenter og ansatte og andre i randsonen ville det også antakelig vært en by med 50 000 færre innbyggere.

- Trondheim er sannsynligvis et av de viktigste vekstområdene i Norden. Her spiller NTNU en nøkkelrolle. Trondheim med omegn – Trondheimsregionen – bør på sikt kunne nå 300 000 innbyggere. Da blir vi for alvor internasjonalt attraktiv for bedrifter og andre kunnskapsaktører.

I dag huser Trondheim by 170 000 mennesker. For ”Trondheimsregionen” å fungere, trengs en modernisert kollektivtransport, samt regiontog som frakter folk til og fra med en maks reisetid på en time. Det innebærer blant annet elektrifisering av jernbanenettet i Midt-Norge, forklarer han.

Drømmer om Asia
-- Glemmer du noen ganger at du er fylkespolitiker og ikke lokalpolitiker i Trondheim by?

- Nei. Næringspolitikk er svært viktig for landsdelen. Næring behøver forskning for å utvikle seg. Røros trenger NTNU, og NTNU trenger industribedriftene i Røros.

- Og rikspolitkken, hva med den?

- Ikke aktuell. Jeg har vært statssekretær, i Næringsdepartementet. Oslo er anmasende, og vanskelig å kombinere med barn. Men jeg kunne tenkt meg noen år i utlandet, med kona mi og barna. Kanskje Asia. For eksempel Japan. Så kunne jeg fulgt Frøyalaksen dit. Det hadde vært noe.

Av Tore Oksholen (tekst og foto)