LEDELSESDEBATTEN
- Overrasket over ansatt-representasjon (21.10.08, 08:16)

Ådne Cappelen: - Jeg er overrasket over at de ansatte har fått så stor plass i NTNUs styre.

STUSSER: Ådne Cappelen stusser over de ansattes representasjon i NTNUs styre. (Foto: Jon Olav Folsland)

Uttalelsen falt på tampen av NTNUs styremøte sist fredag, hvor spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor var eneste punkt på dagsordenen.

Demokratiets plass
Hva demokrati er, og hvilken plass det bør ha i styre og stell av et universitet, utgjorde en rød tråd gjennom fredagens debatt. Det var i denne sammenhengen at Ådne Cappelen, til daglig forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, ga uttrykk for sin forbauselse over at de ansatte er representert med til sammen fem medlemmer. Regner man studentrepresentantene med blant de interne, er de eksterne representantene - fire i antallet - i mindretall.

Så hva mente egentlig Cappelen med uttalelsen? Mener han at de ansatte har for mange representanter i styret?

- Min uttalelse skal ikke trekkes for langt. Jeg har ingen intensjoner om å fremme forslag om ny styresammensetning, forsikrer Cappelen overfor Universitetsavisa.

Men, samtidig: - Mitt poeng er å peke på det faktum at universitetet styres etter en modell hvor de ansatte og studentene til sammen har flertall i styret. Det er en stor representasjon tatt i betraktning av at staten står for hovedfinansieringen gjennom sin grunnbevilgning.

FAKTA

NTNUs styre NTNUs styre består av til sammen 11 medlemmer. Til sammen fire av representantene er eksterne: styreleder Marit Arnstad og styrerepresentantene Ådne Cappelen, Siri Beate Hatlen og Morten Loktu. De øvrige 7 styremedlemmene representerer ulike grupper ved NTNU. De faste vitenskapelige ansatte har tre representanter: Rigmor Austgulen, Svein Lorentzen og An-Margritt Jensen. De midlertidige vitenskapelige ansatte er representert av Lise Lyngsnes Randeberg. De teknisk-administrativt ansatte er representert av Kristin Dæhli. Studentene har to representanter: Vegar Lein Ausrød og Sara Underland Mjelva.

- Samfunnet bør ha en sentral rolle
Cappelen mener at når samfunnet, ved staten, finansierer universitetet, bør samfunnet ha en "sentral rolle", som han formulerer det, i styre og stell på sentralt nivå.

- Interne demokratihensyn må avveies mot hensynet til demokratiet på samfunnsnivå. Derfor synes jeg ordningen med ekstern styreleder og ansatt rektor er best. På fakultets- og instituttnivå behøver det ikke være samfunnsrepresentasjon i det hele tatt. Der kan det være et rent internt anliggende om hva som er hensiktmessig organisering.

Cappelen peker på skillet mellom en konkurranseutsatt bedrift og en statlig institusjon uten produksjon som hovedmål som grunnlag for sin undring.

- Dersom universitetet var mye mer konkurranseutsatt, hvor inntektene i all hovedsak avhang av hva man produserte av studiepoeng og forskning, samt konkurransebaserte eksterne forskningsbevilgninger gjennom Forskningsrådet og slikt, synes jeg ikke det ville vært rimelig med krav om eksterne representanter i styret, sier Ådne Cappelen. - Da kunne staten nøyd seg med å utforme reglene for belønning av studieproduksjon og forskning.

- Men, føyer Cappelen til, - dette er ingen realistisk eller ønskelig ordning.

Av Tore Oksholen