Kvinner feilbehandlet i flere år (29.10.08, 09:50)

Kvinner med hjerte og karsykdommer har fått feilbehandling fordi all forskning knyttet til hjertelidelsene er basert på menns lidelser.

Kvinnelidelser har liten status, mener professor Geir Arild Espnes. Foto: Siri Gellein.

Mens menn med hjerte og karsykdommer har hatt en nedgang siden 1980 i den vestlige verden har kvinner ikke hatt den tilsvarende nedgangen. Ikke rart mener Geir Arild Espnes, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU.

- Urovekkende og provoserende
Sammen med forsker Don G Byrne ved Australian University har de gjennomgått forskningsmateriale som ligger til grunn for behandling og rehabilitering av mennesker med hjerte- og karlidelser, og med spesielt blikk på årsaksfaktorer. Artikkelen er nylig publisert i fagtidsskriftet Stress and Health.

- Det vi fant var urovekkende og provoserende. Kunnskap om årsaker til og behandling av hjerte og karsykdommer er fortsatt i hovedsak basert på menn. I årevis er resultat av denne forskningen forsøkt overført på kvinner. Dette selv om en vet kvinner er fysiologisk, psykologisk, sosiologisk og biokjemisk forskjellig fra menn, sier Espnes.

Dårlig designet behandling
Han mener kunnskapsmangelen er stor og kunnskapen dårlig. Spesielt er kunnskapen lav for behandlingen av kvinner blant de som behandler kvinner for hjerte- og karlidelser. Verdenslitteraturen avslører at kvinnene er stemoderlig behandlet, mener forskerne.

FAKTA

Fakta Norge: Mens 13 prosent i befolkningen hadde hjerte- og karlidelser i 1975, oppgir 16 prosent det samme i 2002. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer i befolkningen har vært relativt stabil siden midten av 1970-tallet. Utviklingen i andel med hjerte- og karsykdom har vært stabil for unge siden midten av 1970-tallet. Blant menn over 66 år har det vært en jevnt økende forekomst av hjerte- og karsykdom fra 1970-tallet frem til slutten av 1990-tallet. Denne veksten har imidlertid snudd. Også mange eldre kvinner har hjerte- og karlidelser, og også blant eldre kvinner har noen færre slike lidelser i 2002 enn tidligere. Kilde: Statistisk Sentralbyrå 2005.

Hvilke konsekvenser har dette hatt?

- Vi har de siste årene fått vite at de medikamentene som brukes i behandlingen er dårlig designet for behandling av kvinner. Og det har vært forskning som gir grunn til å tro at kvinner ikke har oppnådd samme grad av bedring som menn. Det er mulig å tenke seg at de rett og slett får behandling for en "annen sykdom" enn det de har, sier han.

Når menn får hjerteinfarkt viser det seg i symptomer som blant annet utstråling i venstre arm. Kvinner har mer ulne symptomer som smerter i kjevene og en generell utmattelse. Både symptomene og sykdommen er forskjellig, selv om resultatet infarkt er likt for begge kjønnene.

Hvis en mann og en kvinne får hjerteinfarkt, skal de altså få forskjellige medisiner og behandling?

- Vel. Det er for tidlig å si noe bastant om. Og det er dette som er problemet. Kunnskapsnivået er for lavt. Da denne sykdommen relativt sett fikk en mer lik forekomst mellom kvinner og menn tørket forskningen noe ut. Derfor står vi med manglende kunnskaper både om årsaker til sykdommen blant kvinner og hvordan den skal behandles.

Stressrelatert

- Stress er muligens en faktor i utviklingen av koronar hjertelidelse [samlebetegnelse for hjertekrampe og –infarkt. Red.anm.] som ved første øyekast ser ut til å være felles blant kvinner og menn. Men når en går nøyere til verks, finner en at det kan være store forskjeller når det gjelder hvordan de to kjønnene blir stresset og hvordan de håndterer stress, sier Espnes.

Årsakene til stress kan være svært ulike i de to kjønnene. Menns stress utløses ofte på arbeidsplassen og kvinner stresser som følge av forhold i hjemmet. Menn håndterer stress ut fra kjemp eller flyktresponsen, mens kvinner håndterer det annerledes.

- En kvinne prøver å forstå problemet og løse det selv. Med erfaring fra familiesituasjoner løser forsøker kvinnene å ta problemene innenfor familien. Med stress i arbeidssituasjoner er det enklere å løpe fra, sier Espnes. Han er provosert over at kvinners sykdom ikke har den samme statusen som menns og mener dette er noe av årsaken til den manglende kunnskapen om kvinners hjertelidelser.

Mindre status for kvinnelidelser
- Siden 80-tallet har antallet menn som får hjertelidelser sunket betraktelig. Det samme har ikke skjedd med kvinner i den vestlige verden. Det er med andre ord blitt mindre status å finne årsaker, behandling og rehabilitering når flere kvinner får de samme lidelsene. Det forskes mindre når forekomsten blant menn går ned, selv om forskningsbildet er like fascinerende når det nettopp er så store forskjeller mellom menn og kvinner, sier han. Av: Siri Gellein