LEDELSESMODELL
Styrevedtak kan gi lovendring (30.10.08, 09:13)

NTNU-styrets vedtak om å videreføre ordningen med ansatt Rektor og ekstern Styreleder ble tatt i en juridisk gråsone, innrømmer nå Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet (KD) står ved sin lovtolkning om at reversering av ordningen med tilsatt Rektor krever to tredjedels flertall, mens en videreføring kun krever simpelt flertall i Styret.

Fra styremøtet 9. oktober hvor styring og ledelse ble behandlet. Foto: Tor H. Monsen

Ikke omkamp om styrevedtak
Det ligger altså ikke an til omkamp om Styrets vedtak fra oktober.

Departementet innrømmer imidlertid i et ferskt brev at det er på grunn av spesielle omstendigheter rundt Stortingets behandlingen av denne delen av Universitets- og høyskoleloven at man har snudd på vanlig rettkildelære.

Siden lovteksten ikke sier noe om hva som kreves for reversering av ledelsesmodell – kun om endring fra normalordningen med valgt Rektor – har departementet anvendt Stortingets forarbeider til loven som primær rettskilde.

Kan sendes tilbake til Stortinget
Normalt skal lovteksten gå foran forarbeidene, innrømmer KD.

NTNUs styrevedtak har satt fokus på en mangelfull eller uklar § 10-4 i universitets- og høyskoleloven. Vedtaket kan medføre at lovteksten blir endret.

Det var lektor ved Høyskolen i Sør-Trøndelag - Walter Keim - som tok kontakt med departementet hvor han ba om at Lovavdelingen i Justisdepartementet skulle se på saken. I svaret innrømmer Kunnskapsdepartementet den iboende uklarheten i lovteksten:

”Vi ser imidlertid at saken aktualiserer en fornyet gjennomgang av lovteksten, og vil vurdere å foreligge presiserende endringer i lovteksten for Stortinget.” (KD, brev 21.10.2008)

Juridisk gråsone
Under arbeidet med å få loven vedtatt, gjorde Stortinget flere endringer i forhold til departementets forslag.

Er dette "omstendighetene rundt vedtakelsen av loven"?

- Komiteen foreslo endringer som ikke er kommet til uttrykk i selve lovteksten, nøyer rådgiver Erling Dietrichson i Kunnskapsdepartementet seg med å si.

Han vil ikke gi noen vurdering av Stortingets arbeid.

Er denne saken er eksempel på en juridisk gråsone?

- Normalt skal lovteksten stå over forarbeidene, ja. Men i dette tilfellet er ikke lovgivers intensjon, slik den kom til uttrykk i komiteens merknad, gjentatt i lovteksten. Departementet har derfor i dette tilfellet lagt vesentlig vekt på forarbeidene, sier Dietrichson.

Jussprofessor kritisk
Jussprofessor Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen er tidligere (valgt) rektor. Han er uenig i departementets vurdering.

FAKTA

SISTE: En fersk spørreundersøkelse blant UiBs ansatte viser at 69 prosent av dem som svarte ønsker valgt rektor.

”Spørsmålet er prinsipielt rettskildemessig, med konsekvenser langt ut over den aktuelle saken. Det går på spørsmålet om respekt for formelle lovvedtak kontra mer eller mindre gjennomtenkte - eller i alle fall ganske ubegrunnede - uttalelser i et stortingsdokument. Jeg mener at departementet her burde fått vurdert dette av Justisdepartementets lovavdeling før det gikk ut med et brev om saken."

KD skriver at saken ikke er aktuell for behandling av Lovavdelingen.

NTNUs styrevedtak og departementets lovtolkning legger føringer for blant andre Bernts eget universitet. Der utredes det nå om Bergen skal endre ledelsesmodell (se faktaboks.). En senere eventuell reversering vil måtte undergå de samme bestemmelsene om flertall som ved NTNU. Om ikke Stortinget endrer lovteksten i mellomtiden.

Av:Tor H. Monsen