Retten til dødsstraff (31.10.08, 15:46)

En amerikansk presidentkandidat vil neppe være mot dødsstraff, men så har han ingen innflytelse over dette heller.

DÅRLIG SELSKAP: Professor i sosiologi Torbjørn Knutsen mener det kan være et visst håp om at USA gjør som de fleste andre og avskaffer dødsstraff. - Når vi ser hvilke land som henretter flest, så er det land som USA ikke vil bli assosiert med.

- På dødscellene i USA hoper det seg opp med dødsdømte fanger. Jeg tar dette som et tegn på at USA er usikre på hva de skal gjøre, kunne professor i sosiologi Torbjørn Knutsen fortelle under Amnestys møte om amerikansk dødsstraff på Dragvoll sist onsdag. Etter møtet forklarte han for Universitetsavisa at han har vansker med å se for seg en amerikansk president som er motstander av dødsstraff.

- Jeg tror ikke det er klokt av en presidentkandidat å gå ut som motstander av dødsstraff. Det vil bli en belastning for ham.

Dødsstraff har da heller ikke vært noe tema i presidentvalget.

- Det var tema da Bush senior ble valgt foran Dukakis i 1988. Dukakis var guvernør i Massachusetts. Der ble en morder sluppet fri, og han myrdet igjen. Republikanerne argumenterte for at slik ville det bli over hele USA hvis Demokratene vant valget, og det skadet kampanjen til Dukakis sterkt.

Nasjonens fødsel
"Tough on crime" står sterkt i USA, og har røtter helt tilbake til nasjonens fødsel.

- Det finnes moralske, religiøse og praktiske argumenter både for og mot dødsstraff, men for å forstå det amerikanske argumentet om dødsstraff, må vi se på den rettsteoretiske logikken, understreket Knutsen.

Denne logikken finner vi i den amerikanske uavhengighetserklæringen og i grunnloven, hvor det står at alle mennesker er født like, med ukrenkelige rettigheter.

- Filosofen John Locke er sentral her. Før staten ble etablert, levde mennesket i naturtilstand. De levde som suverene individer, og de bestemte over seg selv. Individene er i utgangspunktet rasjonelle, og lever i tråd med naturlovene. Alle individer har rettigheter bestemt av naturen, og nesten alle respekterer hverandres rettigheter. Det fantes noen få individer som ikke levde etter naturlovene og ikke respekterte andres rettigheter. Staten blir da opprettet av lovlydige individer, for at staten skal løse konflikter, forklarer professor Knutsen i kortversjon.

- Å beskytte menneskenes rettigheter er i utgangspunktet statens eneste oppgave. Det er viktig å forstå for å forstå amerikansk politikk i det hele tatt.

FAKTA

Dødsstraff i USA 38 av USAs 50 stater praktiserer dødsstraff. Giftsprøyte er den vanligste henrettelsesmetoden. 42 mennesker ble henrettet i USA i 2007. USA er med det på 5. plass i verden, bak Kina, Iran, Saudi-Arabia og Pakistan. 3350 personer sitter på Death Row i USA. Kilder: Amnesty.no og deathpenalty.org

Lovbryterne mister loven
Et viktig premiss blir da at den som bryter loven, setter seg utenfor loven og kan ikke kreve å bli beskyttet av den loven som han selv har brutt.

- Det ligger i logikken om de naturlige rettigheter at de som forbryter seg mot dette mister sine egne rettigheter. Det er derfor de heller ikke får stemme ved valg. Det er en teoretisk mulighet for at Høyesterett skal finne at dødsstraff er et brudd på forbryternes naturlige rettigheter, men det er en totalt utopisk tanke.

Cruel and unusual punishment
Dødsstraff var utbredt i Europa, men ble avskaffet i land etter land i løpet av 60- og 70-tallet. Også i USA ble det i denne perioden stilt store spørsmålstegn ved dødsstraff, og i en periode opphørte den helt.

- Høyesterett viste til grunnlovens forbud mot "cruel and unusual punishment", og kom fram til at dødsstraff var "cruel".

Denne utviklingen ble reversert, og flere stater gjeninnførte dødsstraff, nå med giftsprøyte som henrettelsesmetode. Tidligere metoder, som henging og skyting, ble forlatt, og kun Texas bruker den elektriske stol ved enkelte anledninger.

- Man har altså prøvd å gjøre dødsstraff så humanitær og smertefri som mulig.

- Så i USA oppfattes ikke dødsstraff som "cruel" lenger, men kan man anse dødsstraff som "unusual"?

- Nå er det så få land som benytter dødsstraff at det kan oppfattes som "unusual", ja.

I dårlig selskap
Kina, Iran, Saudi-Arabia, Pakistan og Irak er de landende som henretter flest.

- Dette er land som USA ikke vil bli assosiert med. USA fremstiller seg som et liberalt demokrati, så å sammenstille USA med disse landene, tror jeg kan virke, mener professor Knutsen, men presiserer at dette ikke er presidentens bord.

- Dødsstraffen i USA tilhører delstatene, så den rette adressaten for protester er guvernørkontorene. Og det rette argumentet å benytte er hvilke land de havner i seng med.

Tekst og foto: Thomas Wold