- Forskningen er likestilt (3.11.08, 16:23)

- Det er like mye kunnskap og forskning om kvinner når det gjelder årsakene til hvem som får hjerte- og karsykdommer, hevder professor Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø.

- Jeg kjenner meg ikke igjen i påstanden om at kvinner med hjertelidelser er feilbehandlet fordi det ikke er forsket nok på kvinners lidelser.

Løchen er uenig i Espnes' påstgander om feilbehandling av kvinner. (Foto: DMF, Universitetet i Tromsø)

Det sier professor i forbyggende medisin ved Universitetet i Tromsø og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, Maja-Lisa Løchen. Hun forklarer at det er gjort mange store befolkningsstudier for å finne årsaken til hjerte-karsykdommer der både kvinner og menn er representert.

- Allerede på 40-tallet var det en stor amerikansk befolkningsstudie, den kjente Framingham-undersøkelsen, som undersøkte årsaker til hjerte- og karsykdommer. I Norge har vi Tromsøundersøkelsen som siden 1979 har undersøkt både kvinner og menn, og i Nord-Trøndelag, HUNT-undersøkelsen, der også begge kjønn er representert. Det har gitt oss mye kunnskap om både kvinner og menn, sier Løchen.

- Espnes tar feil
Hun mener professor Geir Arild Espnes ved NTNU tar feil når han i Universitetsavisa hevdet at kvinner er feilbehandlet i flere år, fordi forskning på hjerte- og karsykdommer er basert bare på kunnskaper om menn.

- Vi vet ikke alt, men når det gjelder årsaksfaktorer vet vi like mye om kvinner og menn, sier hun. Det en derimot ikke vet, er hvorfor risikofaktorene slår ulikt ut hos de to kjønn. Diabetes og røyking er sterkere risikofaktorer for kvinner enn menn når det gjelder hjerteinfarkt. Men kolesterol og blodtrykk igjen betyr like mye for kvinner og menn. Og en vet ikke heller hvorfor kvinner får hjerteinfarkt gjennomsnittlig 10 år senere enn menn. Løchen understreker også at for Norge og mange andre vestlige land, er det ikke riktig at nedgangen i hjerte-karsykdom siden 1980-tallet er veldig forskjellig for menn og kvinner.

For Norge finner vi følgende utvikling i dødelighet av hjerte-karsykdom samlet fra 1980 til 2006: Menn har hatt en nedgang på 56 % og kvinner en nedgang på 52 %, dvs. en helt ubetydelig forskjell, og mennene startet i utgangspunktet mye høyere enn kvinnene i 1980. Menn hadde i 1980 647 dødsfall per 100 000 og kvinner hadde 379 per 100 000.

Behandlingsstudier
Espnes hevdet i Universitetsavisa at hjertemedisin er dårlig designet for kvinner. Løchen er enig at det er noe manglende kunnskap når det gjelder medisiners effekt, men det gjelder for begge kjønn. Behandlingsstudier er dyre og kompliserte og er ofte finansiert av den medisinske industrien. For hjerteinfarkt er det mye lettere å få svar på effekt hos menn fordi det er mange flere menn med sykdommen i den aktuelle alder som inkluderes i studiene, og fordi mennene får hjerteinfarkt mye tidligere enn kvinner.

Flere behandlingsstudier burde vært finansiert over offentlige midler. Hun mener forskninga blant annet i Norge er underfinansiert og at det er en av årsakene til at en mangler kunnskap om behandlingen virker forskjellig på de to kjønn.

Vil du si at kvinner med infarkt er likestilt med menn med infarkt?

- De får stort sett den samme behandling, og den virker like godt på kvinner som menn. Forskjellen er at kvinner kommer altfor seint til sykehuset for å få behandling. Menn er middelaldrende og har ofte en samboer eller kone som ber mannen om å oppsøke lege eller ringer etter ambulanse. Kvinnene er gjennomsnittlig ti år eldre når de utvikler sykdommen, og mange er da også blitt enker og bor alene og er beskjedne og venter for lenge med å ta kontakt med helsevesenet, sier Løchen.

7 av 10
Hun avviser også at symptomene er ulike for kvinner og menn når det gjelder for eksempel infarkt.

- For begge kjønn har omtrent sju av ti sterke sentrale brystsmerter, kvinner har i tillegg noe mer angst, kvalme og sykdomsfølelse generelt i kroppen, sier hun.

En vet at kvinner og menn håndterer stress på ulik måte, men ifølge Løchen er stress ikke en sentral årsaksfaktor for hjerte-karsykdom.

- Alder og arv samt kolesterol, røyking og blodtrykk er de viktigste årsakene til at både kvinner og menn utvikler hjerteinfarkt, sier Maja-Lisa Løchen.

Av Siri Gellein