NY SVENSK FORSKNINGSPROPOSISJON
Penger skal følge kvalitet (4.11.08, 11:24)

Stockholm: Forslaget til ny forskningslov kan gi dramatiske endringer i den finansielle situasjonen til universiteter og høgskoler. Nå skal offentlige overføringer følge den målbare kvaliteten.

De som har, skal få. De som ikke har, skal få mindre.

Den svenske Idrettshøgskolen er den store taperen i statsråd Lars Leijonborgs forskningsproposisjon. (foto: Tore Oksholen)

Omtrent slik kan høgskole- og forskningsminister Lars Leijonborgs nye forskningsproporsisjon oppsummeres. I en flora av små og store institusjoner med ”universitet” i navnet, vil lovforslaget, om det vedtas, kanalisere mer penger til de store og tunge institusjonene, mens de små vil måtte greie seg med mindre.

Dermed kan det svenske Akademia få sin topografi grunnleggende endret i løpet av de nærmeste årene, hvor de store vinnerne er de tradisjonelle universitetene.

FAKTA

Forslaget Forskningen får 5 milliarder kroner mer per når, når hele forskningsinnsatsen er gjennomført innen år 2012. Dette er mer enn dobbelt så mye som den forrige forskningsproposisjonen for fire år siden. 1,55 milliarder skal fordeles ut fra et nytt system hvor kvalitet etter målbare kriterier avgjør tildelingen. 1,8 av disse 5 milliardene skal satses på et bestemt antall strategisk viktige områder, blant annet flere spesielt utpekte områder innen helse og miljø. En egen ekspertgruppe for uredelighet i forskningen skal opprettes ved ”Centrala etikprøvningsnemnden.” Ekspertgruppen skal avgi uttalelser når et universitet eller en høgskole er under mistanke for forskningsfusk.

Proposisjonen foreslår at kvaliteten på egen forskning, samt hvor flink man er til å tiltrekke seg penger fra private givere og samarbeidspartnere, skal avgjøre hvor mye friske statlige forskningsmidler et universitet eller høgskole får. Kvalitet bedømmes etter antall publiseringer og siteringer, likt systemet i den norske Kvalitetsreformen Men i Leijonborgs modell skal disse tellekantene altså slå direkte inn på statlige forskningskroner.

5 milliarder opp
I henhold til forslaget skal forskningsbevilgningene økes med fem milliarder kroner hvert år i perioden 2009-2012. 1,55 milliarder skal fordeles etter dette nye systemet, hvor kvalitet og ekstern finansiering avgjør hvor mye av denne potten som går til hver enkelt institusjon.

Lunds universitet er den store vinneren i denne konkurransen, med sine 251 millioner svenske kroner. Prosentvis kommer Karolinska institutet ut på topp, med sine 196 millioner, en økning på 20 prosent. Av de øvrige tradisjonsbundne breddeuniversitetene får Uppsala universitet 218 millioner, Göteborgs universitet 143 millioner og Stockholms universitet 127 millioner.

I den andre enden av skalaen finner vi Gymnastikk- og Idrettshøgskolen i Stockholm, som får bare 200 000 kroner mer, en økning på én prosent. En svært skuffet rektor Suzanne Lundvall uttalte til Sveriges Radio at hun trodde folkehelse og satsing på fysisk aktivitet var noe som ble oppfattet som viktig av departementet. - Et unikt forslag i verdenssammenheng. Er Leijonbogrs karakteristikk av eget forslag.

Av Tore Oksholen