PORTRETTET: TORA AASLAND
Modernisten (3.11.08, 08:44)

Tora Aasland ble kalt ”tradisjonalisten” av Erik Solheim da de to sloss om ledervervet i SV. I dag er hennes prosjekt å modernisere Forsknings-Norge.

Alle foto: FOTO: BÅRD GUDIM/BLADET FORSKNING/FORSKNINGSRÅDET

Tora Aasland startet sin forskerkarriere som intervjuer for Ottar Brox for førti år siden, da han arbeidet med ”Hva skjer i Nord-Norge”. Da var hun nyutdannet sosionom. Siden har hun gått gradene, fra hun ble introdusert for sosiologen Wilhelm Aubert og ble sosiolog og samfunnsforsker, til hun ble politiker.

I 1986 tapte hun kampen om ledervervet i SV. Seierherren var Erik Solheim, i dag statsrådkollega. Solheim beskrev den gang Aasland som ”tradisjonalisten”, seg selv som ”modernisten” som ville rydde i loft og kjellere i partiet. Solheim skrev i boka Nærmere at denne personkampen nok må ha vært en betydelig personlig belastning for Tora Aasland.

Med de 30 minuttene vi har til rådighet, velger vi å ikke spørre henne om hva hun i dag synes om denne karakteristikken. Det man må kunne konstatere, er at som forskningspolitiker er hun modernisten. Aasland var nestleder i Mjøskommisjonen, som blant annet la grunnlaget for Kvalitetsreformen.

Honnørordet ”kvalitet” går igjen overalt hvor forskningsministeren ferdes. Dermed er det en naturlig inngang å spørre henne om hun har merket seg NTNUs fallende tendens på THES-rankingen.

- Forstår uroen
- Nå skal man ta denne typen rankinger med en klype salt. Men det er viktig at man har ambisjoner om å fylle kravene til høy kvalitet. For meg framstår NTNU som et meget godt universitet. Derfor forstår jeg den lille uroen som man måtte føle ved universitetet over at man ikke holder stillingen, og at utviklingen kanskje går feil vei, sier Aasland.

- Din svenske kollega la fram sin forskningsproposisjon for en tid tilbake. Her sies det klart og tydelig at kvaliteten på det man leverer av forskning og undervisning skal veie tungt som kriterium for bevilgninger. Er dette noe du tenker mye på?

- Det gjør jeg helt klart. Og vi har jo faktisk gjennomført Kvalitetsreformen. Dette er noe svenskene ikke har gjennomført på samme måte som oss. Dette har definitivt ført til høyere kvalitet. Vi har mer, og bedre produksjon, flere doktorgrader, flere studenter som gjennomfører på normert tid. Og, ikke minst, vi har gjort vesentlig framgang når det gjelder siteringsindeksen, her ligger vi bedre an enn svenskene.

- Så du føler at mye av jobben allerede er gjort?

- Vi er i det minste kommet et godt stykke på vei. Men jeg jobber kontinuerlig med å forbedre grunnlaget for bedre kvalitet i forskningen.

Arbeidsdeling mellom universitetene
Statsråden minner om at hun har sin egen forskningsmelding under arbeid. Den har fått arbeidstittelen ”Forskningens kvalitet og rammevilkår” og skal adressere disse problemstillingene.

FAKTA

Tora Aasland Utdannet sosionom og sosiolog Forsker ved Institutt for samfunnsforskning Stortingsrepresentant for SV i to perioder, fra 1985 til 1993 Fylkesmann i Rogaland fra 1993 Forsknings- og høyere utdanningsminister fra 2007

Når Asland skal utdype arbeidet med å heve kvaliteten i hva universitetene og høyskolene leverer, går hun over til å snakke om arbeidsdelingen institusjonene imellom.

- I forbindelse med oppfølgingen av Stjernøutvalgets innstilling diskuterer vi en arbeidsdeling mellom institusjonene. Det gjelder kanskje ikke først og fremst NTNU, men også der er det grunnlag for å spørre om hva man er best på, og hva man kan overlate til andre.

NTNU + HIST?
Aasland mer enn antyder at det kan være aktuelt for NTNU å søke nærmere samarbeid med de øvrige høgskolene HIST og HINT. Hun viser til Tromsø, hvor det nå skjer en reell sammenslutning mellom universitetet og høgskolen.

- Her skjer det mye spennende rundt om i landet, prosesser som har til hensikt å bedre kvaliteten ved lærestedene.

Den såkalte 3-prosentsregelen, som sier at tre prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010, er en målsetning det skal holde hardt å oppfylle. Dette ga også Aasland uttrykk for i et intervju, men hun mener uttalelsen hennes ble trukket for langt.

- Hva jeg sa, var at det er et meget ambisiøst mål. Men jeg vil si at vi med høstens budsjettforslag er nærmere dette målet enn noen gang. Vi styrker forskningsbudsjettene med 1,6 milliarder kroner, og det er mer enn noen gang.

Men om man skal få til dette, behøver man all den hjelp man kan få.

- Det er jo meningen at næringslivet skal bidra med 2 av disse 3 prosentene, og det er en viktig oppgave for meg å søke å stimulere til at også næringslivet bidrar.

Telle, telle, telle...
- Mange forskere uttrykker økende frustrasjon over det såkalte tellekantsystemet, hvor verdifull forskningstid går med til å dokumentere egen forskning. Kan det bli for mange tellekanter?

- Om man ikke målte forskningen, fikk man i alle fall ingen dokumentasjon på hvor nær man var 3-prosentsmålet. Når det gjelder finansieringssystemet kommer jeg til å se nærmere på om det ikke lar seg gjøre å la annen innsats telle med, som for eksempel samarbeid av ulikt slag. Men vi må kjenne til forskningen. ”Hemmelig forskning” er vel ingen interessert i!

Mange av de store vitenskapelige oppdagelsene gjennom verdenshistorien har skjedd gjennom uventede, geniale tankesprang, så vel som ved rene tilfeldigheter, slik tilfellet var ved Flemings oppdagelse av penicillinet. Det fins dem som hevder at slike oppdagelser knapt ville forekommet under dagens system for finansiering av forskningen, med sine krav til tellekanter og nitid dokumentasjon.

Men dette er en innvending forskningsstatsråden har lite sans for.

- Selv om man teller artikler, kan det godt forekomme nobelprisstoff blant dem. Tellingen er ikke til hinder. Men det du er inne på der, har å gjøre med grunnforskning, og her er basisbevilgningen sentral, sier hun.

Aasland minner om at hun sørget for å tilbakeføre bevilgningen til det nivå den var på før Djupedals hvileskjær.

- Det er viktig at universitetene satser på grunnforskning. Det er tross alt fra grunnforskningen at de store oppdagelsene er kommet.

Ba aldri om hjelp
Tora Aasland er den første rene forskningsministeren i noen norsk regjering. Det er en nyhet, og muligens uventet for de som oppfatter forskningen til å ha dårligere kår i Norge enn i både våre naboland og i Vesten generelt, både blant politikere og i offentligheten. Det er en situasjonsbeskrivelse forskningsministeren ikke deler.

- Jeg har vært i mange land, og jeg synes interessen for forskning er generelt god her til lands. Det jeg har vært spesielt opptatt av, har vært å få forskerne selv på banen. Hvis man sitter og forsker på ting som ikke kommer beslutningstakerne for øre, har forskerne selv et forklaringsproblem på hvorfor man i det hele tatt skal forske, sier hun.

Det var i den sammenheng Aasland ba forskerne om hjelp i sitt prosjekt for å skape forståelse innad i Regjeringen for økte bevilgninger til sektoren.

Men den frasen – "ba forskerne om hjelp" – reserverer statsråden seg imot. Det har hun nemlig aldri sagt.

- Jeg kom med en appell, ikke bønn om hjelp. Hensikten min var å si til alle forskere at dere må fram med resultatene av hva dere holder på med, slik at vi alle, både politikere, næringslivsfolk og mediene, skjønner hvor viktig det er, hva dere driver med. Ledere både i næringslivet og politikk får kjennskap til forskningen. Det er viktig for beslutningsgrunnlaget.

Aasland poengterer at hun selv godt kan holde lange foredrag hvor som helst, krydret med eksempler på forskningens samfunnsnytte.

- Men jeg ønsker å få forskerne selv til å vise fram hva de driver med, gjøre dem synlige.

Stilte hun betingelser?
Det fins noen politiske nidbegreper som er blitt heftende ved enkelte politikere ... Sylvia Brustad vil for evig tid beklage at ”Brustad-bua” utgjør en vesentlig del av hennes politiske ettermæle. På samme måte vil Forsknings-Norge aldri mer kunne ta uttrykket ”hvileskjær” i sin munn uten å tenke på Øystein Djupedal. Antakelig er dette uforskyldt, i den forstand at det var andre i regjeringen som innførte hvileskjæret.

Man kan levende forestille seg at da Kristin Halvorsen ringte hjem til Tora Aasland og tilbød henne jobben som forskningsminister, måtte hun vel ha stilt klare betingelser for sitt mandat, for ikke å havne i en liknende situasjon. Men når vi spør om dette, er statsrådens svar kort og konsist:

- Samtalene mellom meg og mine politisk foresatte tror jeg at vi skal holde for oss selv.

Antydninger om at hun møter lite forståelse for forskningens behov internt i det rødgrønne regjeringsprosjektet, vil hun ikke vite noe av.

Ambassadøren
- Et konkret uttrykk for at denne regjering satser på sektoren, er min tittel – at jeg er den første forskningsministeren landet har hatt. Det var en beslutning som hele Regjeringen sto bak. På den måten viser den hvor viktig sektoren anses for å være.

Tora Aasland hadde knapt satt seg til rette i statsrådstolen før hun dro land og strand rundt for å hilse på ledere og forskere ved landets universiteter og høgskoler. Dette gjorde hun for å bli kjent med behovene og ønskene i sitt virkefelt – og hun gjorde det for å bedre kontakten mellom sektoren og Regjeringen. Hun er jevnt over blitt tatt godt imot. På en måte har Aasland vært de rødgrønnes ambassadør inn i det norske akademia i det knappe året hun har sittet i statsrådstolen.

- Det at sektoren har sin egen statsråd, tror jeg har betydd svært mye. Så er det også min oppgave som leder for Regjeringens forskningsutvalg å samordne innsatsen på en rekke områder, og det gjelder mange flere statsråder enn meg selv.

- Urettferdig
- Ifølge Dagbladet er du Regjeringens minst kjente statsråd?

Sjelden har en intervjuer fått spørsmålet sitt så grundig plukket fra hverandre som nå.

- For det første var det ikke Dagbladet, men Universitas som skrev om det. For det andre var det Norsk Studentunion som fikk utført undersøkelsen. For det tredje stilte de bare spørsmål om en statsråd, nemlig meg, om hvem som er minister for forskning og høyere utdanning. Jeg synes det er litt urettferdig at jeg på et slikt grunnlag skal bli utropt til den minst kjente statsråden.

- Så vi kan skrive at forskningsstatsråden stiller seg tvilende til forskningsmetodikken her?

- Det tror jeg trygt du kan gjøre.

AvTore Oksholen